bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
/
Ezekiel 12
Ezekiel 12
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
← Chapter 11
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 13 →
1
Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2
Menneske, du bor midt iblant en trassig ætt, et folk som har øyne å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører; for de er en trassig ætt.
3
Men du, menneske, rust deg ut som om du skal bli bortført, og dra av sted om dagen, like for øynene på folk. Dra bort fra ditt hjem til et annet sted, mens de ser på. Kanskje de da får åpnet øynene selv om de er en trassig ætt.
4
Det du vil ha med deg når du drar bort, skal du bære ut om dagen like for øynene på folk. Og om kvelden skal du dra av sted, mens de ser på, lik folk som blir ført bort.
5
Bryt deg et hull i veggen og bær sakene ut gjennom det, mens de ser på.
6
Du skal løfte dem opp på skulderen like for øynene på folk, og når det blir mørkt, skal du bære dem bort. Ansiktet ditt skal du dekke til så du ikke kan se landet. Slik gjør jeg deg til et tegn for Israels ætt.
7
Jeg gjorde slik som det ble sagt meg. Jeg bar sakene mine ut om dagen, som om jeg skulle føres bort. Om kvelden tok jeg og brøt hull i veggen, og da det ble mørkt, bar jeg dem bort. Jeg la sakene på skulderen mens folk stod og så på.
8
Morgenen etter kom Herrens ord til meg, og det lød så:
9
Menneske, har ikke Israel, den trassige ætten, spurt deg: «Hva er det du gjør?»
10
Du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Dette domsordet gjelder fyrsten i Jerusalem og hele den ætten av Israel som er i byen.
11
Og du skal si: Jeg er et tegn for dere. Det som jeg har gjort, skal skje med folket i byen. De skal føres som fanger til fremmed land.
12
Fyrsten som er hos dem, skal ta sine saker på skulderen og dra bort når det blir mørkt. De skal bryte hull i muren og føre ham ut gjennom det. Ansiktet skal han dekke til, så han ikke kan se landet med sine øyne.
13
Men jeg vil strekke ut mitt garn og fange ham i nettet. Så fører jeg ham til Babylon i Kaldeerlandet, men det får han ikke se. Der skal han dø.
14
Alle som er i hans følge, både medhjelperne og hele hans fylking, vil jeg spre for alle vinder og forfølge med løftet sverd.
15
De skal sanne at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkeslagene og strør dem ut i landene.
16
Bare noen få av dem lar jeg slippe fra sverd og hunger og pest. Og blant folkene som de kommer til, skal de fortelle om all den styggedom de har vært med på. Da skal de sanne at jeg er Herren.
17
Herrens ord kom til meg, og det lød så:
18
Menneske! Ditt brød skal du spise skjelvende, og vann skal du drikke med frykt og beven.
19
Og du skal si til folket i landet: Så sier Herren Gud om dem som bor i Jerusalem i Israels land: De skal spise sitt brød med frykt og drikke vann med redsel. Landet deres og alt som er i det, skal bli uhyggelig øde, fordi alle som bor der, har gjort urett.
20
Byene som nå er bebodd, skal legges øde, og landet skal bli til en ørken. Da skal dere sanne at jeg er Herren.
21
Herrens ord kom til meg, og det lød så:
22
Menneske! Hva er det for et ordtak dere har i Israels land? Dere sier: «Dagene går, og alle syner slår feil.»
23
Nå skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre slutt på dette ordtaket, så de ikke skal bruke det mer i Israel. Ja, du skal si til dem at tiden nærmer seg da alt som er åpenbart i syner, skal bli oppfylt.
24
For ingen skal lenger ha svikefulle syner eller komme med falske spådommer i Israels ætt.
25
Det er jeg, Herren, som taler; og det ord jeg taler, skal settes i verk. Det skal ikke utsettes lenger. For ennå mens dere er i live, dere som tilhører den trassige ætt, taler jeg mitt ord og setter det i verk, lyder ordet fra Herren Gud.
26
Herrens ord kom til meg, og det lød så:
27
Menneske! Israels-ætten sier: «Det synet han har, gjelder langt fram i tiden; det er fjerne tider han spår om.»
28
Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Det jeg har sagt, skal ikke utsettes lenger. Når jeg taler et ord, skal det settes i verk, lyder ordet fra Herren Gud.
← Chapter 11
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 13 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48