Habakkuk 2

Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)

← Chapter 1 Jump to: Chapter 3 →

1Nå vil jeg stå på vakt, stille meg på min post og speide for å se hva han vil tale til meg, hva han vil svare på min klage.

2Da gav Herren meg dette svar: Skriv synet opp, riss det inn på tavler, så folk kan lese det lett!

3For synet venter på sin tid, det jager mot enden og slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke.

4Se, frekk og uærlig er han. Men den rettferdige skal leve ved sin tro.

5Rikdommen skal svikte den stolte, han skal ikke nå sitt mål. Som dødsriket spiler han opp sitt gap, umettelig er han som døden. Han soper til seg alle folk og samler folkeslagene til seg.

6Alle disse skal stemme i en nidvise om ham, en sang full av spottord og si: «Ve den som samler det andre eier – hvor lenge? – som soper til seg pantegods!»

7Dine kravsmenn reiser seg brått, de som vil presse deg, våkner. Da skal du bli deres bytte

8fordi du har plyndret mange folk. Alle andre folk skal plyndre deg fordi du tok menneskers blod, gjorde vold mot landet, mot byen og alle som bor der.

9Ve den som samler urett vinning i sitt hus fordi han vil legge sitt rede høyt og berge seg fra ulykkens hånd!

10Du har lagt planer til skam for ditt hus og gjort ende på mange folk, du har forbrutt ditt liv.

11For steinen i muren skal rope og bjelken i treverket gi svar.

12Ve den som bygger en by med bloddåd og reiser en borg med urett

13– er ikke dette fra Herren, Allhærs Gud? – så folkeslag må streve for ilden og nasjonene slite for intet.

14For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet dekker havbunnen.

15Ve den som skjenker sin neste, som blander gift i drikken, ja, gjør ham drukken for å se hans nakne kropp.

16Du blir mett av skam og ikke av ære. Så drikk også du, og rav omkring! Begeret i Herrens høyre hånd skal komme til deg, og din ære skal skjules av skam.

17Ditt voldsverk mot Libanon skal komme over deg selv. Du skal knuses fordi du mishandlet dyr, fordi du utøste menneskers blod og gjorde vold mot landet, mot byen og alle som bor der.

18Hva gagner et gudebilde selv om det er skåret av en mester? Hva gagner et støpt bilde som gir falske svar, om enn mesteren stoler på sitt verk, de stumme gudene han har laget?

19Ve den som sier til stokken: «Våkn opp!» – til en målløs stein: «Stå opp!» Skulle den gi rettledning? Visst er den kledd i gull og sølv, men ånd er det ikke i den.

20Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for ham, all jorden!

← Chapter 1 Jump to: Chapter 3 →