bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian N 78 NN
/
Job 11
Job 11
Norwegian N 78 NN
← Chapter 10
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 12 →
1
Då tok Sofar frå Na’ama til ords og sa:
2
Skal ikkje pratmakaren få svar? Får han rett, ¬han som brukar så store ord?
3
Skulle skvalderet ditt ¬få menn til å teia, så du kan spotta utan motsegn?
4
Du vågar å seia: ¬«Mi lære er rein, og eg står skuldlaus ¬framfor deg.»
5
Men ville Gud berre ¬opna munnen og ta til ords imot deg,
6
forkynna deg ¬sin løynde visdom, som gjev dobbelt skjøn, då skulle du forstå at Gud kan la di synd ¬verta gløymd.
7
Kan du lodda djupnene i Gud eller finna ei grense for stordomen Œt Den Allmektige?
8
Høgare er han enn himmelen – kva kan du gjera? – og djupare enn dødsriket – kva veit du?
9
Han har større mål enn jorda og femner vidare enn havet.
10
Om Gud dreg ut og tek fangar og stemner folk for retten, kven kan hindra han?
11
Han kjenner dei falske menner og ser den vondskap ¬som ingen merkar.
12
Kan ein uvitug mann få vit? Kan eit villesel ¬skapast om til menneske?
13
Om du vender hugen til han og breier ut hendene mot han,
14
– er det vondskap i handa, ¬så få han bort, lat ingen urett bu i ditt telt! –
15
då kan du utan flekk og lyte ¬lyfta hovudet, stå der støtt og sleppa reddast.
16
For du skal gløyma di møde; du skal berre minnast henne, som du minnest vatn ¬som rann sin veg.
17
Ditt liv skal verta meir strålande ¬enn middagssola, og mørkret skal verta ¬som ljose morgonen.
18
Du kan vera full av tillit, ¬for det er von; du kan sjå deg om ¬og leggja deg trygt.
19
Ingen skræmer deg ¬når du går til ro, mange prøver ¬å vinna din godvilje.
20
Men dei vonde får sløve augo, dei har ingen stad ¬dei kan røma til, deira einaste von er å få anda ut.
← Chapter 10
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 12 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42