2 Kings 25

Norwegian (Bibelen 2011 Bokmål)

← Chapter 24 Jump to:

1Da dro Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem. Det var i Sidkias niende regjeringsår, på den tiende dagen i den tiende måneden. De slo leir ved byen og bygde en voll omkring den.

2Og byen var under beleiring til kong Sidkias ellevte regjeringsår.

3Den niende dagen i den fjerde måneden, da hungersnøden var som verst og folket ikke hadde mer mat,

4brøt fienden gjennom bymuren. Om natten flyktet alle krigerne gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, enda kaldeerne hadde omringet byen. Og de tok veien mot Araba-sletten.

5Men kaldeernes hær satte etter kongen og nådde ham igjen på slettene ved Jeriko. Da hadde hele hæren flyktet fra ham og var spredt.

6Kongen ble grepet og ført opp til Ribla, til kongen av Babel, som felte dommen over ham.

7Han drepte Sidkias sønner rett for øynene på ham. Så stakk han ut øynene på Sidkia, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babel.

8Den sjuende dagen i den femte måneden — det var i Nebukadnesars nittende regjeringsår — kom en av Babel-kongens menn til Jerusalem. Han het Nebusaradan og var sjef for livvakten.

9Nebusaradan satte HERRENS tempel og kongens slott i brann. Alle husene og palassene i Jerusalem brente han opp.

10Og kaldeerhæren som sto under hans kommando, rev ned murene rundt Jerusalem.

11Så førte Nebusaradan bort dem som var igjen i byen, og overløperne som hadde gått over til Babel-kongen, og resten av folket.

12Bare en del av de fattigste i landet lot han bli igjen for å arbeide på vinmarkene og på åkrene.

13Kaldeerne slo i stykker bronsesøylene i HERRENS hus, vognstativene og bronsehavet som sto der. All bronsen førte de til Babel.

14De tok askefatene og ildskuffene, lysesaksene og røkelsesskålene og alt utstyr av bronse som hadde vært brukt i gudstjenesten.

15Sjefen for livvakten tok også med seg glopannene og offerskålene, alt som var av gull og sølv.

16De to søylene, det ene havet og vognstativene som Salomo hadde laget til HERRENS hus — alle disse gjenstandene inneholdt så mye bronse at de ikke kunne veies.

17Begge søylene var atten alen høye og hadde et søylehode av bronse som var tre alen høyt. Rundt om på søylehodet var det slyngornamenter med granatepler, alt sammen av bronse.

18Sjefen for livvakten tok med seg øverstepresten Seraja og Sefanja, presten under ham, og de tre dørvokterne.

19Fra byen tok han med seg en hoffmann som hadde tilsyn med krigerne, fem av kongens fremste tjenestemenn som ennå var i byen, dessuten hærførerens skriver, han som skrev ut folk i landet til krigstjeneste, og seksti mann av folket som ellers fantes i byen.

20Alle disse tok Nebusaradan, sjefen for livvakten, med seg. Han førte dem til Babel-kongen i Ribla,

21og han slo dem i hjel der, i Ribla i Hamat-landet. Slik ble folket i Juda ført bort fra sitt land.

22Kong Nebukadnesar av Babel satte Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, til å styre over den delen av folket som var tilbake i Juda, dem som kongen hadde latt bli igjen.

23Da alle hærførerne og deres menn fikk høre at kongen hadde innsatt Gedalja, kom de til ham i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Jaasanja, sønn av en mann fra Maaka. Alle kom de med sine menn.

24Gedalja avla ed til dem og deres menn og sa: «Vær ikke redde for kaldeerne! Bli i landet og tjen kongen av Babel, så skal det gå dere godt.»

25Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, som tilhørte kongeætten, og han hadde med seg ti mann. De slo i hjel Gedalja og de judeerne og kaldeerne som var hos ham i Mispa.

26Da brøt hele folket opp, både små og store, og hærførerne med dem. De dro til Egypt, for de fryktet for kaldeerne.

27I det trettisjuende året etter at Juda-kongen Jojakin var bortført, den tjuesjuende dagen i den tolvte måneden i det året han selv ble konge, tok Babel-kongen Evil-Merodak Juda-kongen Jojakin til nåde og satte ham fri fra fengselet.

28Han snakket vennlig med ham og ga ham den fremste plassen blant de kongene som var hos ham i Babel.

29Jojakin fikk legge av seg fangedrakten, og siden spiste han alltid ved kongens bord så lenge han levde.

30Sitt daglige brød fikk han av kongen, dag for dag så lenge han levde.

← Chapter 24 Jump to: