John 5

Norwegian (Bibelen 2011 Bokmål)

← Chapter 4 Jump to: Chapter 6 →

1Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem.

2Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger.

3Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. {{De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse,

4for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.}}

5Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.

6Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?»

7Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.»

8Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!»

9Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat denne dagen,

10og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.»

11Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’ »

12«Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de.

13Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der.

14Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.»

15Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

16Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham.

17Men han sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.»

18Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.

19Jesus tok til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen.

20For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere.

21For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil.

22Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen,

23for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham.

24Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

25Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

26For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv,

27og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen.

28Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst.

29De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.

30Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.

31Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig.

32Men det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at hans vitneutsagn om meg er sant.

33Dere sendte bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten.

34Men jeg er ikke avhengig av at noe menneske vitner om meg. Dette sier jeg for at dere skal bli frelst.

35Johannes var en brennende og skinnende lampe, og for en tid ville dere glede dere i lyset fra ham.

36Men jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg.

37Ja, Far som har sendt meg, har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, hans skikkelse har dere aldri sett,

38og hans ord lar dere ikke bli værende i dere, for dere tror ikke på den han har sendt.

39Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem — men det er de som vitner om meg!

40Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv.

41Ære fra mennesker vil jeg ikke ha.

42Men jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere.

43Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham.

44Hvordan kan dere tro, dere som vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud?

45Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Far. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter deres håp til.

46Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om.

47Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?»

← Chapter 4 Jump to: Chapter 6 →

Recommended Reading

Commentary John Commentaries → Devotional John Devotional Guide → Get This Bible Norwegian (Bibelen Bokmål) Study Bible →