bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian (Bibelen 2011 Bokmål)
/
Luke 24
Luke 24
Norwegian (Bibelen 2011 Bokmål)
← Chapter 23
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
1
Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.
2
Da så de at steinen var rullet fra graven.
3
Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.
4
De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.
5
Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6
Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:
7
‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’»
8
Da husket de hans ord.
9
Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
10
Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene.
11
Men de mente det hele var løst snakk, og trodde dem ikke.
12
Peter sto likevel opp og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Så gikk han hjem, fylt av undring over det som hadde hendt.
13
Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem,
14
og de snakket om alt det som var skjedd.
15
Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem.
16
Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen.
17
Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp,
18
og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.»
19
«Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket.
20
Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham.
21
Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte.
22
Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges,
23
men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24
Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»
25
Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
26
Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?»
27
Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.
28
De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre.
29
Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem.
30
Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem.
31
Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem.
32
De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
33
Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet,
34
og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.»
35
Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
36
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
37
De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd.
38
Men han sa til dem: «Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres?
39
Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.»
40
{{Dermed viste han dem hendene og føttene sine.}}
41
Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?»
42
De ga ham et stykke stekt fisk,
43
og han tok det og spiste mens de så på.
44
Så sa han til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.»
45
Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene,
46
og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag,
47
og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem.
48
Dere er vitner om dette.
49
Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»
50
Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.
51
Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
52
De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede.
53
Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud.
← Chapter 23
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24