1 Corinthians 13

Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)

← Chapter 12 Jump to: Chapter 14 →

1Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.

2Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting.

3Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting.

4Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp.

5Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde.

6Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet.

7Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

8Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt.

9For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis.

10Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.

11Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.

12For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent.

13Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

← Chapter 12 Jump to: Chapter 14 →