2 Kings 25

Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)

← Chapter 24 Jump to:

1I Sidkias niende regjeringsår, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, dro kongen i Babel, Nebukadnesar, med hele sin hær mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde skanser rundt omkring den.

2De holdt byen beleiret like til kong Sidkias ellevte år.

3På den niende dagen i måneden* var hungersnøden så stor i byen at landets folk ikke hadde noe å spise.

4Da ble bymuren gjennombrutt, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom begge murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå leiret mot byen på alle kanter. Og kongen tok veien til ødemarken.

5Men kaldeernes hær satte etter kongen og nådde ham igjen på Jerikos ødemarker. Og hele hæren hans spredte seg og forlot ham.

6Da grep de kongen og førte ham opp til Babels konge i Ribla og avsa dom* over ham.

7De drepte Sidkias sønner for hans øyne, og han lot Sidkia selv blinde og lot ham binde med to kobberlenker. Så førte de ham til Babel.

8I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden - det var Babels konge Nebukadnesars nittende år - kom Nebusaradan, høvdingen over livvakten, en av Babel-kongens menn, til Jerusalem.

9Han brente opp Herrens hus og kongens hus. Og alle Jerusalems hus - alle stormennenes hus - brente han opp med ild.

10Og hele den hær av kaldeere som høvdingen over livvakten hadde med seg, rev ned murene omkring Jerusalem.

11Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bortførte resten av folket, dem som var blitt tilbake i byen, og overløperne som var gått over til kongen i Babel, og resten av folket.

12Bare noen av de fattigste i landet lot høvdingen over livvakten bli tilbake som vingårdsmenn og jordbrukere.

13Kaldeerne slo i stykker kobbersøylene i Herrens hus og fotstykkene og kobberhavet i Herrens hus, og førte kobberet av dem til Babel.

14De tok også askebøttene og ildskuffene og knivene og røkelsesskålene og alle kobberkarene som hadde vært brukt til tjenesten.

15Også fyrfatene og skålene til å stenke blod med, alt som var av gull og alt som var av sølv, det tok høvdingen over livvakten,

16de to søylene, det ene havet og fotstykkene som Salomo hadde laget for Herrens hus - i alle disse tingene var kobberet ikke til å veie.

17Atten alen høy var den ene søylen. Det var et søylehode på den av kobber, og søylehodet var tre alen høyt. Og det var et nettverk og granatepler på søylehodet rundt om det, alt sammen av kobber. Likedan var det med den andre søylen ved nettverket.

18Høvdingen over livvakten tok med seg ypperstepresten Seraja og presten Sefanja, den andre i rang, og de tre vaktene ved dørterskelen.

19Fra byen tok han en hoffmann som var høvedsmann over krigsfolkene, og fem menn som ennå fantes i byen av dem som stadig hadde adgang til kongen, og skriveren hos hærføreren, han som utskrev landets folk til krigstjeneste, og seksti menn av landets folk som fantes i byen.

20Alle disse tok Nebusaradan, høvdingen over livvakten, og førte til Babels konge i Ribla.

21Og Babels konge slo dem i hjel i Ribla i Hamat-landet. Slik ble Juda bortført fra sitt land.

22Babels konge Nebukadnesar satte Gedalja, sønn av Akikam, Sjafans sønn, over den delen av folket som var tilbake i Juda, dem som kongen hadde latt bli igjen.

23Da alle høvedsmennene for hærflokkene og mennene deres fikk høre at kongen i Babel hadde satt Gedalja over landet, kom de til ham i Mispa. Det var Ismael, sønn av Netanja, og Johanan, sønn av Kareah, og Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofat, og Ja’asanja, sønn av en mann fra Ma’aka, med alle mennene sine.

24Og Gedalja ga dem og deres menn sin ed og sa til dem: Vær ikke redd kaldeernes menn. Bli i landet og tjen Babels konge, så skal det gå dere vel.

25Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, Elisjamas sønn, en mann av kongelig ætt, og ti andre menn med ham, og de slo i hjel Gedalja, og likeså de jøder og kaldeere som var hos ham i Mispa.

26Da brøt hele folket opp, både store og små, og høvedsmennene for hærflokkene, og de dro til Egypt, for de var redd kaldeerene.

27I det trettisjuende året etter at Judas konge Jojakin var bortført, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, tok kongen i Babel, Evil-Merodak, samme året han ble konge, Judas konge Jojakin til nåde og førte ham ut av fengselet.

28Han talte vennlig med ham og ga ham plass høyere oppe enn de andre kongene som var hos ham i Babel.

29Jojakin la av seg fangedrakten og spiste stadig ved hans bord, så lenge han levde.

30Det han trengte til livets opphold, fikk han alltid fra kongen, dag for dag, så lenge han levde.

← Chapter 24 Jump to: