bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)
/
Acts 28
Acts 28
Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)
← Chapter 27
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
1
Da vi nå var reddet, fikk vi vite at øya hette Malta.
2
Innbyggerne der viste ikke liten vennlighet mot oss. De tente et bål og tok seg av oss alle sammen, da det hadde begynt å regne og var kaldt.
3
Paulus hadde sanket sammen en haug med kvister og lagt på bålet. Da krøp det en orm ut på grunn av heten og bet seg fast i hånden hans.
4
Da innbyggerne så dyret henge ned fra hånden hans, sa de til hverandre: Denne mannen er sikkert en morder, siden Rettferdigheten ikke lar ham leve enda han er reddet fra havet.
5
Men han ristet dyret av seg inn i ilden, uten å ha noe men av det.
6
De ventet da at han skulle hovne opp eller falle død om med det samme. Da de hadde ventet lenge, og så at det ikke skjedde noe usedvanlig med ham, kom de på andre tanker, og sa at han var en gud!
7
I nærheten av dette stedet lå det en gård, som tilhørte en mann som hette Publius og var den fremste mannen på øya. Han tok imot oss og viste oss vennlighet og gjestfrihet i tre dager.
8
Nettopp da lå far til Publius meget syk av feber og dysenteri. Paulus gikk da inn til ham og ba og la hendene på ham og helbredet ham.
9
Da dette var skjedd, kom også andre der på øya som var syke, og ble helbredet.
10
De viste oss også stor ære, og da vi skulle dra derfra, førte de om bord i skipet det vi kunne ha bruk for.
11
Etter tre måneder seilte vi videre med et skip som hadde ligget i vinteropplag ved øya. Det var fra Aleksandria og hadde Tvillingene* som skipsmerke.
12
Senere anløp vi Syrakus og ble der i tre dager.
13
Derfra reiste vi langs kysten til vi kom til Regium. Dagen etter ble det sønnavind, så vi kom til Puteoli etter to dagers seilas.
14
Her fant vi brødre. De ba oss å bli sju dager hos dem, og så fortsatte vi til Roma.
15
Brødrene der hadde fått høre om oss, og møtte oss helt ute ved Forum Appii og Tres Tabernæ. Da Paulus så brødrene, takket han Gud og fattet mot.
16
Da vi nå var kommet til Roma, overga høvedsmannen fangene til høvdingen for livvakten. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.
17
Etter tre dager kalte han sammen de fremste menn blant jødene der i byen. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Mine brødre! Jeg som ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble i Jerusalem overgitt som fange i romernes hender.
18
Da de hadde forhørt meg, ville de løslate meg, fordi jeg ikke hadde gjort noe som fortjente dødsstraff.
19
Men da jødene satte seg imot det, ble jeg nødt til å innanke saken min for keiseren. Men det betyr ikke at jeg retter noen anklage mot folket mitt.
20
Av denne grunn har jeg da bedt dere hit for å møte dere og tale med dere. For det er for Israels håps skyld jeg bærer denne lenken.
21
De sa da til ham: Vi har ikke fått noe brev om deg fra Judea. Heller ikke er det kommet brødre hit som har meldt fra eller sagt noe ondt om deg.
22
Men vi vil gjerne få høre hva du mener, for vi kjenner til at denne sekten overalt møter motsigelse.
23
Etter at de da hadde avtalt en dag med ham, kom enda flere til ham i hans herberge. Han la da ut for dem og vitnet om Guds rike, og søkte å overbevise dem om Jesus ut fra Mose lov og profetene, fra tidlig morgen til sen kveld.
24
Noen ble overbevist ved det han sa, men andre var vantro.
25
De gikk så fra hverandre i uenighet, etter at Paulus hadde sagt dette ene ordet: Rett talte Den Hellige Ånd ved profeten Jesaja til deres fedre
26
da han sa: Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre og ikke forstå, dere skal se og se og ikke skjønne!
27
For dette folks hjerte er blitt sløvt, deres ører er blitt tunghørte og sine øyne har de lukket igjen så de ikke skal se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet, og ikke omvende seg, så jeg kan få lege dem.
28
Så skal dere da vite at denne Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de skal høre.
29
Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort mens de hadde et skarpt ordskifte seg imellom.
30
To hele år ble Paulus i det herberget han hadde leid, og han tok imot alle som kom til ham.
31
Han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring.
← Chapter 27
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28