bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)
/
Ezekiel 21
Ezekiel 21
Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)
← Chapter 20
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 22 →
1
Da kom Herrens ord til meg, og det lød så:
2
Menneskesønn! Vend ditt ansikt mot Jerusalem og prek mot helligdommene og profeter mot Israels land!
3
Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer over deg og drar mitt sverd av sliren, og jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i deg.
4
Fordi jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i deg, derfor skal mitt sverd fare ut av sliren mot alt kjød, fra sør til nord.
5
Og alt kjød skal kjenne at jeg, Herren, har dratt mitt sverd av sliren. Det skal ikke mer vende tilbake.
6
Men du, menneskesønn, skal stønne som om hoftene dine skulle briste. I sår verk skal du sukke for deres øyne.
7
Når de da sier til deg: Hvorfor sukker du? - da skal du svare: Over en melding! For den kommer, og da skal hvert hjerte smelte og alle hender synke og hver ånd bli sløv og alle knær bli som vann. Se, det kommer, det skal skje, sier Herren Herren.
8
Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
9
Menneskesønn! Profeter og si: Så sier Herren: Si: Et sverd! Et sverd er kvesset, og slipt er det også!
10
Til å slakte er det kvesset, til å lyne er det slipt. Eller skulle vi glede oss, du min sønns stamme, du som forakter alt tre*?
11
Det skulle slipes for å tas i hånd. Det er kvesset dette sverdet, og det er slipt for å bli gitt i en drapsmanns hånd.
12
Skrik og hyl, menneskesønn! For det kommer over mitt folk, det kommer over alle Israels fyrster. De blir overgitt til sverdet sammen med mitt folk. Derfor slå deg på hoften!
13
En prøvelse er for hånden, og hva skulle den ramme om ikke den stammen som forakter tukt? sier Herren Herren.
14
Og du, menneskesønn, profeter og slå hendene sammen! Dobbelt, ja tredobbelt kommer sverdet, det sverdet som slår mange i hjel, dette sverdet som slår den store i hjel, det som truer dem på alle kanter.
15
For at hjertene skal smelte og anstøtene bli mange, setter jeg et blinkende sverd mot alle dets porter. Å, det er laget for å lyne, skjerpet for å slakte.
16
Ta deg sammen og hogg til høyre! Vend deg og hogg til venstre! Dit hvor din egg er bestemt!
17
Også jeg vil slå hendene sammen og stille min harme. Jeg, Herren, har talt.
18
Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
19
Og du, menneskesønn, gjør deg to veier, som Babel-kongens sverd kan fare fram på! Fra ett land skal de begge gå ut, og du skal risse en hånd - risse den ved begynnelsen av veien til hver by!
20
En vei skal du gjøre som sverdet kan fare fram på til Rabba i ammonittenes land, og en til Juda, inn til Jerusalem, den befestede byen.
21
For Babels konge står på veiskillet, ved begynnelsen av de to veiene. Han står der for å la seg spå. Han rister pilene, han spør husgudene, han ser på leveren.
22
I sin høyre hånd får han loddet: Jerusalem! Der skal han stille opp murbrekkere, åpne munnen til krigsskrik, løfte røsten med hærrop - stille opp murbrekkere mot portene, kaste opp en voll og bygge skanser.
23
Men dette er i deres øyne bare en tom spådom. De har jo de helligste eder. Men Herren minner om deres misgjerning, for at de skal bli tatt til fange.
24
Derfor sier Herren Herren: Fordi dere selv minner om deres misgjerning, slik at deres overtredelser åpenbares, så deres synder viser seg i alt dere gjør - fordi jeg slik blir minnet om dere, skal dere bli tatt med makt.
25
Du dødsdømte, du ugudelige, du Israels fyrste, din dag er kommet når den misgjerningen er skjedd som fører til undergang!
26
Så sier Herren Herren: Ta luen bort og løft kronen av! Det som nå er, skal ikke være mer. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.
27
Jeg vil vende opp ned, opp ned, opp ned på det som er. Heller ikke med dette skal det bli, inntil han* kommer som retten tilhører, og jeg gir ham den.
28
Og du, menneskesønn, profeter og si: Så sier Herren Herren om Ammons barn og om deres hånsord: Du skal si: Du sverd, du sverd er dratt, slipt til å slakte, til å fortære, til å lyne
29
mens de skuer falske syner om deg og spår løgn om deg - og du skal legges på halsen til de dødsdømte ugudelige. Deres dag er kommet når den misgjerningen er skjedd som fører til undergang.
30
Stikk sverdet i sliren igjen! På det stedet hvor du ble skapt, i det landet hvor du er opprunnet, der vil jeg dømme deg.
31
Jeg vil utøse min harme over deg, min vredes ild vil jeg la lue mot deg. Jeg vil gi deg i ville menneskers hånd, de som er mestere i å ødelegge.
32
Du skal bli til føde for ilden, ditt blod skal bli utøst i ditt land, ingen skal lenger minnes deg. For jeg, Herren, har sagt det.
← Chapter 20
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 22 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48