John 5

Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)

← Chapter 4 Jump to: Chapter 6 →

1Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem.

2Ved Saueporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk heter Betesda*. Den har fem søyleganger.

3I disse lå det en mengde syke, blinde, lamme, vanføre, som ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse.

4For en engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av.

5Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.

6Jesus så ham ligge der, og visste at han hadde vært syk i lang tid. Han sa da til ham: Vil du bli frisk?

7Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg.

8Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta båren din og gå!

9Og straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat den dagen.

10Judeerne* sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og du har ikke lov til å bære båren.

11Men han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta båren din og gå!

12De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta den og gå?

13Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var. For Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var mye folk til stede.

14Senere fant Jesus mannen i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.

15Mannen gikk bort, og han fortalte til judeerne at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

16Og derfor forfulgte judeerne Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

17Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider.

18Derfor sto da judeerne ham enda mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud.

19Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså.

20For Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere.

21For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil.

22For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen,

23for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

24Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.

25Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

26For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.

27Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneskesønn.

28Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst.

29Og de skal komme ut, - de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse.

30Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.

31Dersom jeg vitner om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke sant.

32Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrdet han vitner om meg, er sant.

33Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten.

34Ikke så at jeg tar imot vitnesbyrd fra et menneske, men dette sier jeg for at dere skal bli frelst.

35Han var det brennende og skinnende lyset, men dere ville bare en kort stund glede dere i hans lys.

36Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn det Johannes ga. For de gjerningene som Faderen ga meg å fullføre - selve gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg.

37Og Faderen som har sendt meg, han har vitnet om meg. Verken har dere noen gang hørt hans røst eller sett hans skikkelse.

38Og hans ord har dere ikke værende i dere, for den han har sendt, ham tror dere ikke.

39Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og disse er det som vitner om meg.

40Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.

41Jeg tar ikke imot ære fra mennesker.

42Men jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere.

43Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Kommer en annen i sitt eget navn, ham vil dere ta imot!

44Hvordan kan dere tro, dere som tar ære av hverandre? Og den ære som er av den eneste Gud, den søker dere ikke.

45Tenk ikke at jeg vil anklage dere hos Faderen. Den som anklager dere, er Moses - han som dere har satt deres håp til.

46For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om.

47Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?

← Chapter 4 Jump to: Chapter 6 →

Recommended Reading

Commentary John Commentaries → Devotional John Devotional Guide → Get This Bible Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07) Study Bible →