Leviticus 25 — Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)

4Men i det sjuende året skal det være en høyhellig sabbat for landet, en sabbat for Herren. Da skal du ikke så din åker og ikke stelle med din vingård.

5Det som vokser av seg selv etter at du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke. Det skal være et sabbatsår for landet.

6Det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for dere, for deg og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos deg.

7Din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der.

8Så skal du telle fram sju sabbatsår, sju ganger sju år, så tiden for de sju sabbatsår blir førtini år.

9Og i den sjuende måneden, på den tiende dagen i måneden, skal du la hornet lyde gjennom landet. På soningsdagen skal dere la hornet lyde gjennom hele landet.

10Dere skal holde det femtiende året hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der. Det skal være et jubelår for dere. Og dere skal komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt.

11Et jubelår* skal dette femtiende året være for dere. Ikke skal dere så, og ikke skal dere høste det som vokser av seg selv i det året, og ikke skal dere sanke druer av de ustelte vintrærne i det året.

12For det er et jubelår, hellig skal det være for dere. Av marken skal dere ete det den bærer.

13I dette jubelåret skal dere komme tilbake, enhver til sin eiendom.

14Når du selger noe til din neste, eller når du kjøper noe av din neste, da skal dere ikke gjøre hverandre urett.

15Etter tallet av år siden jubelåret, skal du kjøpe av din neste. Etter tallet av innhøstningsårene skal han selge til deg.

16For et større antall år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre antall år skal du gjøre kjøpesummen mindre. For det er bare et visst antall avlinger han selger til deg.

17Ingen av dere skal gjøre sin neste urett, men du skal frykte din Gud. For jeg er Herren deres Gud.

18Dere skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem, så skal dere bo trygt i landet.

19Landet skal gi sin frukt, og dere skal ete og bli mette og bo der trygt.

20Og om dere sier: Hva skal vi ete i det sjuende året, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? -

21- da vil jeg sende min velsignelse over dere i det sjette året, så det gir grøde for tre år.

22I det åttende året skal dere så, men ennå ete av den gamle grøden. Like til det niende årets grøde kommer, skal dere ete gammelt korn.

23Jorden må ikke selges for alle tider. For meg hører landet til. Dere er fremmede og gjester hos meg.

24I hele det landet dere får til eie, skal dere tillate innløsning av jorden.

25Når din bror blir fattig og må selge noe av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste, komme og innløse det som hans bror har solgt.

26Og om en ikke har noen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det,

27da skal han regne etter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mannen han solgte til. Så skal han få sin jordeiendom igjen.

28Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret. Men i jubelåret skal det gis fritt, så han får sin jordeiendom igjen.

29Når noen selger et våningshus i en by som er omgitt av murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått etter at han har solgt. Ett år skal hans innløsningsrett vare.

30Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans etterkommere. Det skal ikke gis fritt i jubelåret.

31Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet. De skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis fri.

32Gjelder det hus i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennom alle tider.

33Når en kjøper noe av en levitt, så skal et hus som er solgt, så fremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret. For husene i levittenes byer er deres eiendom blant Israels barn.

34Men beitemarkene omkring deres byer må ikke selges, de er deres eiendom for all tid.

35Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde seg oppe, da skal du støtte ham. Som en fremmed og en innflytter skal han leve hos deg.

36Du må ikke ta rente eller ågerpenger av ham. Du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med deg.

37Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noe i tillegg for den maten du låner ham.

38Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt for å gi dere Kana’ans land og være deres Gud.

39Når din bror blir fattig og selger seg til deg, da skal du ikke la ham tjene hos deg som en trell tjener.

40Han skal være hos deg som en dagarbeider eller innflytter, og tjene hos deg til jubelåret.

41Da skal han flytte fra deg, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt. Til sin fedreeiendom skal han vende tilbake.

42For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av landet Egypt. De skal ikke selges som en trell selges.

43Du skal ikke herske over ham med hardhet, men du skal frykte din Gud.

44Men vil du få deg en trell eller en trellkvinne, da skal du kjøpe dem av de folkeslagene som bor omkring dere.

45Dere kan også kjøpe treller blant barna av de innflytterne som bor hos dere som fremmede. Blant dem og deres etterkommere, som bor hos dere og er født i deres land, kan dere kjøpe treller eller trellkvinner. De skal være deres eiendom.

46Og dere kan etterlate dem som arv til deres barn etter dere, så de kan ha dem til eiendom. Dere kan for alltid bruke dem som treller. Men over dine brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hardhet, bror over bror.

47Når en fremmed eller innflytter hos deg kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge seg til den fremmede som har tilhold hos deg, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt,

48da skal han kunne løses ut etter at han har solgt seg. En av hans brødre skal løse ham ut,

49eller hans onkel eller hans onkels sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut. Eller om han får råd til det, da skal han løse seg selv ut.

50Når han så gjør opp med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det året han solgte seg til ham, og til jubelåret. Og pengene som han solgte seg for, skal deles med antall år. Den tiden han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider.

51Dersom det ennå er mange år igjen, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de pengene han ble kjøpt for.

52Men dersom det er få år igjen til jubelåret, så skal han gjøre opp med ham deretter. Han skal betale sin løsningssum etter sine tjenesteår.

53Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham. Du må ikke tåle at han hersker over ham med hardhet.

54Men dersom han ikke løses ut på en av disse måtene, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn.

55For meg tilhører Israels barn som tjenere. De er mine tjenere, som jeg har ført ut av landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud.