Matthew 27

Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)

← Chapter 26 Jump to: Chapter 28 →

1Da det nå var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus, for å få ham dømt til døden.

2Og de bandt ham, og førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pilatus.

3Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene,

4og sa: Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! Men de sa: Hva kommer det oss ved? Det blir din sak.

5Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg.

6Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for det er blodpenger.

7De rådslo da med hverandre, og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, til gravsted for fremmede.

8Derfor blir denne marken kalt Blodåkeren den dag i dag.

9Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: Og de tok de tretti sølvpengene, den verdsattes verdi, ham som Israels barn lot verdsette,

10og de ga dem for pottemakerens åker, slik Herren hadde påbudt meg.

11Men Jesus ble stilt fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det!

12Og mens yppersteprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ingen ting.

13Da sier Pilatus til ham: Hører du ikke alt det de vitner imot deg?

14Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen ble meget forundret.

15Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket selv ville.

16På denne tiden hadde de en beryktet fange som hette Barabbas.

17Mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias?

18For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.

19Men mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og lot si: Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidd meget i drømme for hans skyld.

20Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept.

21Landshøvdingen tok da til orde og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De svarte: Barabbas.

22Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias? De sier alle: Korsfest ham!

23Men han sa: Hva ondt har han da gjort? Men de ropte enda høyere og sa: Korsfest ham!

24Pilatus så at ingen ting nyttet, men at oppstyret bare ble verre. Han tok da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for.

25Og hele flokken svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!

26Da ga han dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overga ham til å korsfestes.

27Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og samlet hele vaktstyrken om ham.

28De kledde av ham og la en skarlagenrød kappe om ham.

29Og de flettet en krone av torner og satte på hodet hans, og ga ham en rørstav i høyre hånd. De falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

30Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet.

31Etter at de slik hadde hånet ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Og de førte ham bort for å korsfeste ham.

32Mens de var på vei ut, møtte de en mann fra Kyréne som hette Simon. Ham tvang de til å bære korset hans.

33Og de kom til et sted som kalles Golgata - det betyr Hodeskalle-stedet.

34De ga ham da vin blandet med galle, men da han hadde smakt det, ville han ikke drikke.

35Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved loddkasting.

36Og de satt der og holdt vakt over ham.

37Over hodet hans hadde de festet en innskrift med klagemålet mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge.

38Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, en på høyre side og en på venstre.

39De som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet

40og sa: Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

41På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa:

42Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham!

43Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud fri ham om han har behag i ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn.

44Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.

45Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time.

46Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

47Da noen av dem som sto der, hørte det, sa de: Han roper på Elia!

48Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke.

49Men de andre sa: Vent, la oss se om Elia kommer for å frelse ham!

50Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.

51Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet.

52Gravene åpnet seg, og mange av legemene til de hellige som var sovnet inn, sto opp.

53Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene, og kom inn i den hellige by og viste seg for mange.

54Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn!

55Mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, sto der på avstand og så på.

56Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Joses, og mor til Sebedeus-sønnene.

57Men da det var blitt kveld, kom en rik mann fra Arimatea, som hette Josef. Han var også blitt en disippel av Jesus.

58Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu legeme. Da befalte Pilatus at det skulle gis ham.

59Josef tok da legemet og svøpte det i rent linklede,

60og la det i sin nye grav, som han hadde hogd ut i berget. Så rullet han en stor stein for inngangen til graven, og gikk bort.

61Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett imot graven.

62Neste dag, som var dagen etter forberedelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus.

63De sa: Herre, vi kom til å minnes hva denne forføreren sa da han ennå levde: Etter tre dager blir jeg reist opp!

64Gi derfor påbud om at det skal holdes vakt ved graven til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham, og så si til folket: Han er reist opp fra de døde! Da ville den siste forførelsen bli verre enn den første.

65Pilatus sa til dem: Her har dere vaktmannskap. Gå bort og vokt graven som best dere kan!

66De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter.

← Chapter 26 Jump to: Chapter 28 →