John 4

Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?

← Chapter 3 Jump to: Chapter 5 →

1Da når herren visste at Fariseerne hørte, at Jesus gjorde flere disipler og døpte flere enn Johannes;

2selv om Jesus selv ikke døpte, men disiplene hans;

3forlot han Judea (han skal bli roset), og gikk igjen bort til Galilea.

4Og han måtte passere gjennom Samaria (formynderskap).

5Han kom derfor til en by av Samaria, som ble kalt Sykar (full), nær området Jakob (hæl-griper/fortrenger) gav til Josef, sønnen sin.

6Og kilden til Jakob var der. Da Jesus har vært trett fra reisen, satte han seg så på kilden. Det var omkring sjette time.

7En kvinne kom ut av Samaria for å øse vann. Jesus sier til henne, Gi meg å drikke;

8for disiplene hans hadde gått bort til byen, for at de kunne kjøpe næring.

9Da sier den Samaritanske kvinnen til ham, Hvordan spør du, idet du er en Jøde, å drikke fra meg, idet jeg er en samaritansk kvinne? For Jøder omgår ikke Samaritanere;

10Jesus svarte og sa til henne, Hvis du hadde kjent guds gave, og hvem han er, han som sier til deg, Gi meg å drikke, du jo spurte ham, og han jo gav deg vann som lever.

11Kvinnen sier til ham, Herre, du har heller ikke øsekar, og brønnen er dyp; hvorfra da har du vannet det som lever?

12Du er vel ikke større enn faren vår Jakob, som gav oss brønnen, og han selv drakk av den, og sønnene hans og buskapene hans?

13Jesus svarte og sa til henne, Enhver som drikker av dette vannet skal tørste igjen;

14men hvem enn som skulle drikke av vannet som jeg skal gi ham, kan ikke i det hele tatt tørste inntil eonen; men vannet som jeg skal gi ham skal bli til en kilde av vann i ham som strømmer til eonian liv.

15Kvinnen sa til ham, Herre, gi meg dette vannet, for at jeg ikke skal tørste eller komme hit å øse.

16Jesus sa til henne, Trekk deg tilbake, kall på mannen din og kom hit.

17Kvinnen svarte og sa, Jeg har ingen mann. Jesus sier til henne, Du sa godt, At jeg har ingen mann;

18for du hadde fem menn. Og hvem du har nå er ikke din mann; dette har du sagt sant.

19Kvinnen sa til ham, Herre, jeg ser at du er en forutsier.

20Fedrene våre tilbad på dette berget; og dere sier at i Jerusalem er stedet hvor en bør tilbe.

21Jesus sier til henne, Kvinne, tro meg. At en time kommer da dere verken skal tilbe faderen på dette berget eller i Jerusalem.

22Dere tilber hva dere ikke har kjent; vi tilber hva vi har kjent, fordi redningen er fra Jødene.

23Men en time kommer og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe faderen i ånd og sannhet; for også faderen søker slike som tilber ham.

24Gud er ånd; og de som tilber ham må tilbe i ånd og sannhet.

25Kvinnen sa til ham, Jeg har visst at messias kommer, han som blir kalt salvede; når denne skulle komme, skal han budbringe til oss alle ting.

26Jesus sa til henne, Jeg er, den som taler til deg.

27Og på dette kom disiplene hans, og de undret seg at han talte med en kvinne; virkelig selv om ingen sa, Hva søker du? Eller, Hvorfor taler du med henne?

28Da forlot kvinnen vannkrukken sin og gikk bort til byen, og sa til menneskene,

29Kom, se et menneske som sa til meg alle ting hva enn jeg gjorde; er vel ikke denne den salvede?

30Derfor gikk de ut av byen, og kom til ham.

31Men imens spurte disiplene ham, idet de sa, Rabbi, spis.

32Men han sa til dem, Jeg har mat å spise som dere ikke har visst.

33Da sa disiplene til hverandre, Noen førte vel ikke noe å spise til ham?

34Jesus sa til dem, Min mat er at jeg skulle gjøre viljen til han som sendte meg, og jeg kunne fullende hans gjerning.

35Sier ikke dere, at det fremdeles er fire måneder og høsten kommer? Se!, jeg sier dere, Hev øynene deres og se landområdene, at de er allerede hvite til høst.

36Og den som høster mottar lønn, og bringer sammen frukt til eonian liv; for at både den som sår og den som høster kunne glede seg sammen.

37For i dette er det ordet sant, at en annen er den som sår, og en annen som høster.

38Jeg utsendte dere til å høste hva dere ikke har arbeidet hardt for; andre har arbeidet hardt, og dere har gått inn i arbeidet deres.

39Og fra den byen trodde mange på ham av Samaritanerne, på grunn av ordet til kvinnen som gav vitnesbyrd, At han sa til meg alle ting hva enn jeg gjorde.

40Da når Samaritanerne kom til ham spurte de ham å bli ved dem; og han ble der to dager.

41Og mange flere trodde på grunn av ordet hans;

42óg til kvinnen sa de, At vi tror ikke lenger på grunn av din tale; for vi selv har hørt, og har visst at denne er i sannhet redderen av verden, den salvede.

43Men etter de to dagene gikk han ut derfra, og gikk bort til Galilea.

44For Jesus selv gav vitnesbyrd, at en forutsier ikke har pris i sitt eget fedreland.

45Derfor da han kom til Galilea, tok Galileerne imot ham, idet de har sett alle ting som han gjorde i Jerusalem i høytiden.

46Da kom Jesus igjen til Kana av Galilea, hvor han gjorde vannet vin. Og det var en viss kongelig, hvems sønn var uten styrke i Kapernaum.

47Da denne hadde hørt at Jesus kom ut av Judea til Galilea, gikk han bort til ham, og spurte ham for at han skulle gå ned og kunne helbrede hans sønn; for han var i ferd med å dø.

48Da sa Jesus til ham, Hvis ikke dere skulle se tegn og under kunne dere ikke i det hele tatt tro.

49Den kongelige sier til ham, Herre, gå ned før barnet mitt dør.

50Jesus sa til ham, Gå; sønnen din lever. Og mennesket trodde ordet som Jesus sa til ham, og gikk.

51Men allerede idet han gikk ned, møtte slavene hans ham, og fortalte idet de sa, At gutten din lever.

52Da spurte han ved dem timen i hvilken han hadde blitt bedre. Og de sa til ham, At i går ved syvende time forlot feberen ham.

53Da visste faren at i den timen i hvilken Jesus sa til ham, At sønnen din lever. Og han trodde selv og hele huset hans.

54Igjen dette andre tegnet gjorde Jesus, idet han hadde kommet fra Judea til Galilea.

← Chapter 3 Jump to: Chapter 5 →