Luke 11 — Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?

1Og det skjedde, i det han var på et visst sted idet han bad, da han stoppet, sa en av disiplene hans til ham, Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte disiplene sine.

2Og han sa til dem, Når dere ber, si, Vår far, som er i himlene, La navnet ditt helliges; la kongeriket ditt komme; la viljen din skje, som i himmelen, også på jorden;

3gi oss daglig det nødvendige brødet vårt;

4og forlat oss syndene våre, for også vi selv forlater enhver som skylder oss; og bring oss ikke inn i prøvelse, men redd oss fra det ondskapsfulle.

5Og han sa til dem, Hvem av dere skal ha en venn, og skal gå til ham ved midnatt, og si til ham, Venn, lån meg tre brød,

6fordi en venn av meg kom fra en reise til meg, og jeg har ikke hvilket jeg skal legge frem for ham;

7og han, idet han svarte innvendig, skulle si, Legg ikke frem plager for meg; døren har allerede blitt stengt, og barna mine er i sengen med meg; jeg er ikke i stand, da jeg har stått opp, til å gi til deg.

8Jeg sier dere, At om han ikke skal gi ham, da han har stått opp, på grunn av at han er hans venn, så skal han allikevel på grunn av uærbødigheten hans, da han har blitt vekket opp, gi ham så mange som han behøver.

9Og jeg sier dere, Spør, og det skal gis dere; søk, og dere skal finne; bank på, og det skal åpnes for dere.

10For enhver som spør, mottar; og den som søker, finner; og for den som banker på, skal det åpnes.

11Og hvilken far av dere, hvis sønnen spør om et brød, skal han vel ikke overgi ham en stein? Og hvis en fisk, skal han vel ikke istedenfor en fisk overgi ham en slange?

12Og hvis han enn spør om et egg, skal han vel ikke overgi ham en skorpion?

13Derfor, hvis dere som er ondskapsfulle har visst å gi gode gaver til barna deres, hvor mye mere skal faren fra himmelen gi hellig ånd til dem som spør ham?

14Og han utkastet en demon, og den var stum; og det skjedde, da demonen hadde gått ut, talte den døve; og flokkene undret seg.

15Og noen av dem sa, Han utkaster demonene ved Be'elsebul (herre over huset), fører av demonene.

16Og andre, idet de prøvde ham, søkte et tegn av ham fra himmelen.

17Og han, idet han visste deres forestillinger, sa til dem, Ethvert kongerike som har blitt fordelt mot seg selv, legges øde; og hus mot hus, faller.

18Og hvis også satan ble fordelt mot seg selv, hvordan skal kongeriket hans bli stående? Fordi dere sier, jeg utkaster demonene ved Be'elsebul.

19Og hvis jeg utkaster demonene ved Be'elsebul, ved hvem utkaster sønnene deres dem? På grunn av dette skal de være deres dommere.

20Og hvis jeg utkaster demonene ved guds finger, da har guds kongerike kommet over dere.

21Når den sterke, som har blitt fullt utrustet, vokter sin egen gårdsplass, er formuene hans i fred;

22men da når den mektigere enn han har kommet, seirer han over ham, hans fulle rustning, på hvilken han stolte på, løfter han opp, og byttet hans, gir han ut.

23Den som ikke er med meg, er mot meg; og den som ikke bringer sammen med meg, sprer.

24Når den urene ånd går ut fra mennesket, passerer den gjennom vannløse steder, idet den søker hvile; og idet den ikke finner, sier den, Jeg skal vende tilbake til huset mitt hvorfra jeg gikk ut;

25og da den har kommet, finner den det da det har blitt feiet og prydet.

26Da går den og tar sju andre ånder, mer ondskapsfull enn den selv, og da de har gått inn, bor de der; og dette menneskets siste ting blir verre enn de første.

27Og det skjedde, i det han sa disse ting, da en viss kvinne hadde hevet røsten ut fra flokken, sa hun til ham, Velsignet er buken som bar deg, og bryster som du diet.

28Og han sa, Så da i det minste, velsignet er de som hører guds ord og som vokter det.

29Og idet flokkene ble samlet, begynte han å si, Denne generasjonen er ondskapsfull; den søker etter et tegn, og et tegn skal ikke gis den, bortsett fra forutsieren Jonas' (due) tegn.

30For slik Jonas ble et tegn for Niniveittene, på den måten skal også menneske-sønnen bli for denne generasjonen.

31En dronning fra sør skal vekkes opp i dommen med denne generasjonens menn, og skal fordømme dem; fordi hun kom fra jordens ytterste ender for å høre Salomons (fredfull) visdom, og se!, mere enn Salomon er her.

32Menn fra Ninive skal stå opp i dommen med denne generasjon, og skal fordømme den, fordi de omvendte seg til Jonas' proklamasjon. Og se!, mere enn Jonas er her.

33Og ingen, da den har tent et lys, legger det hemmelig, heller ikke under modiuset (8,75 liter), men på lysestaken, for at de som går inn kan se glansen.

34Kroppens lys er øyet; derfor, når øyet ditt er enkelt, er også hele kroppen din lysende; og når det er ondskapsfullt, er også kroppen din mørk.

35Se derfor til at ikke lyset i deg er mørke.

36Hvis derfor hele kroppen din er lysende, idet den ikke har noen del mørk, skal hele være lysende, som når lyset belyser deg med lynet.

37Og i det han talte, spurte en viss fariseer ham for at han kunne innta hovedmåltidet med ham; og da han hadde gått inn, falt han tilbake.

38Og da fariseeren hadde sett, undret han seg at han ikke først døpte hendene før hovedmåltidet.

39Og herren sa til ham, Nå renser dere, fariseerne, det utvendige av drikkekaret og tallerkenen, men det innvendige av dere er full av plyndring og ondskapsfullhet.

40Uforstandige, gjorde ikke han, som gjorde det utvendige, også det innvendige?

41Ikke desto mindre, gi almisse av det som er inni, og se!, alle ting er rene for dere.

42Men ve til dere, fariseerne, fordi dere gir tiende av mynten og ruten og enhver hagevekst, og dere går forbi guds dom og kjærlighet; disse ting behøvde dere å gjøre, og ikke forlate det andre.

43Ve til dere, fariseerne, fordi dere elsker det fremste setet i synagogene og hilsningene på markedsplassene,

44ve til dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere er som de utydelige gravene, og menneskene som går over har ikke visst det.

45Og idet en av de lovkyndige svarte, sa han til ham, Lærer, idet du sier disse ting, mishandler du også oss.

46Og han sa, Også til dere, de lovkyndige, ve, fordi dere laster menneskene med laster vanskelige å bære, og dere selv rører ikke ved lastene med én av fingrene deres.

47Ve til dere, fordi dere bygger forutsiernes graver, og fedrene deres drepte dem.

48Altså gir dere vitnesbyrd og har medvelbehag i deres fedres gjerninger; fordi de, virkelig, drepte dem, og dere bygger gravene deres.

49På grunn av dette sa også guds visdom, Jeg skal utsende til dem forutsiere og utsendinger, og noen av dem skal de drepe og forfølge;

50for at alle forutsiernes blod, som er blitt utøst fra verdens grunnleggelse, kan bli krevd fra denne generasjon,

51fra Abels (tomhet) blod inntil Sakarjas blod, som ble fullstendig ødelagt imellom offeralteret og huset; Ja jeg sier dere, det skal kreves fra denne generasjon.

52Ve til dere, de lovkyndige, fordi dere løftet opp kunnskapens nøkkel; dere selv gikk ikke inn, og de som gikk inn, hindret dere.

53Og idet han sa disse ting til dem, begynte de skriftlærde og fariseerne å holde forferdelig nag mot ham og å få ut av munnen på ham angående flere ting,

54idet de lå i bakhold på ham og idet de søkte å fange noe ut av munnen hans, slik at de kunne anklage ham.