2 Samuel 24

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 23 Jump to:

1Igjen ble Herren vred på Israel, og Han fikk David til å gå imot dem og si: «Gå og hold folketelling i Israel og Juda!» Så sa kongen til Joab, øverstkommanderende for hæren: «Gå nå omkring til alle Israels stammer, fra Dan til Be’er-Sjeba. Tell folket, så jeg kan få vite hvor mange de er!» Men Joab sa til kong David: «Måtte Herren din Gud gjøre folket større. Måtte det bli 100 ganger større enn det er. Måtte du, herre konge, få se det med dine egne øyne! Men hvorfor ønsker min herre kongen å telle folket?»

4Joab hadde uvilje mot denne tellingen. Likevel sto kongen fast på sitt ord overfor Joab og førerne for hæren. Derfor dro Joab og førerne for hæren bort fra kongen for å samle Israels folk. De dro over Jordan og slo leir i Aroer, sør for byen som ligger midt i Gadkløften, og videre mot Jaser.

6Så kom de til Gilead og til landet Tatim-Hodsji. De kom til Dan-Ja’an og rundt til Sidon, og til festningen i Tyros. Også alle hevittenes og kanaaneernes byer dro de til. Deretter dro de ut til Sør-Juda, helt til Be’er-Sjeba.

8Da de hadde dratt omkring i hele landet, kom de tilbake til Jerusalem etter ni måneder og 20 dager. Så oppga Joab det samlede tallet på folket til kongen. I Israel var det 800 000 mektige menn som kunne trekke sverdet, og i Juda var det 500 000 menn.

10David fikk dårlig samvittighet etter at han hadde talt folket. Derfor sa David til Herren: «Jeg har syndet grovt med det jeg har gjort. Men nå ber jeg Deg, Herre, ta bort synden min, for jeg har oppført meg dumt.» Da David sto opp om morgenen, kom Herrens Ord til profeten Gad, Davids profet, og han sa:

12«Gå og si til David: Så sier Herren: ‘Jeg legger tre ting framfor deg. Velg én av dem, så skal Jeg gjøre med deg etter det.’» Så kom Gad til David og sa dette til ham: «Du kan velge straffen for synden du har gjort: Skal det komme sju år med hungersnød over deg i landet ditt? Eller skal du være på flukt for fiendene dine i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det bli pest i landet i tre dager? Tenk nå etter og finn ut hvilket svar jeg skal ta med tilbake til Ham som sendte meg.»

14David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La Herren gjøre som Han vil med oss, for Hans barmhjertighet er stor. Jeg vil ikke ta noen straff fra mennesker.» Så sendte Herren en pest over Israel fra den morgenen og til den fastsatte tiden. Fra Dan til Be’er-Sjeba døde 70 000 menn.

16Da engelen rakte hånden ut over Jerusalem for å ødelegge byen, angret Herren på det onde som nå skjedde. Han sa til engelen som spredte ødeleggelse blant folket: «Det er nok. Slutt!» Herrens engel sto ved treskeplassen til jebusitten Aravna. Da David så engelen som slo folket i hjel, sa han til Herren: «Jeg har syndet, og jeg har gjort det som er ondt. Men hva har folket mitt gjort? Jeg ber Deg, straff heller meg og min slekt!»

18Den samme dagen kom profeten Gad til David og sa til ham: «Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen der engelen sto!» Da gikk David, slik Herren hadde befalt. Han gikk opp til Aravnas treskeplass. Da Aravna så opp og fikk se kongen og tjenerne hans komme mot seg, gikk han ut og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.

21Så sa Aravna: «Hvorfor har kongen, min herre, kommet til meg, tjeneren sin?» David svarte: «For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, slik at pesten kan bli tatt bort fra folket.» Da svarte Aravna: «La min herre ofre det han vil. Ta treskeplassen! Se, her er også okser til brennofferet. Sledene til treskingen kan du få bruke til ved.

23Alt dette ville Aravna gi til kongen, og han sa: «Må Herren din Gud ta imot offeret!» Da sa kongen til Aravna: «Nei, jeg vil kjøpe den fra deg til full pris. Jeg vil heller ikke ofre noe brennoffer til Herren min Gud som ikke har kostet meg noe.» Så kjøpte David treskeplassen og oksene for 50 sjekel sølv.

25Der bygde David et alter for Herren, og han brant oksene som et offer for å få fred. Da hørte Herren på bønnen for landet, og dermed sluttet folket i Israel å dø av pest.

← Chapter 23 Jump to: