Habakkuk 3

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 2 Jump to:

1Herre, jeg har hørt Ditt budskap, og jeg frykter! Herre, nå ber jeg om at Du skal gjøre Ditt verk i de årene som kommer! Gi nytt liv! Du er sint på oss, men jeg ber om at Du likevel skal være barmhjertig mot oss!

3Gud åpenbarte seg på Sinai, Den Hellige kommer fram på fjellet. Sela. Hans herlighet dekket himmelen, og jorden er full av Hans pris. Hans stråleglans er som lyset. Det går lysstråler ut fra Hans hånd, og der gjemmes kraften Hans.

5Foran Hans ansikt skal folk dømmes med pest og plage. Vår mektige Gud står der og måler jorden. Han ser på menneskene, og det får folkeslagene til å skjelve. Fjell og hauger som har stått så lenge folk kan huske, synker sammen. Herren er evig. Jeg ser folkeslagene skjelve under teltdukene sine.

8Herre, var Du sint på elvene eller på havet? Er Du sint der Du rir fram på hestene Dine, på frelsesvognene Dine? Pilene er sendt fra buen Din. De kommer slik Du har sagt og sverget at de skulle komme. Du kløver jorden med elver.

10Fjellene ser Deg og skjelver. Vannstrømmen fyker forbi. Dypet løftes opp mot det høye. Solen og månen ble stående stille på sin plass. Ved lyset fra pilene Dine farer de fram, ved skinnet fra Ditt lynende spyd. I sinne skrider Du fram over jorden. Du tramper ned folkeslag. Du redder folket Ditt, ja, frelser ved Han Du har salvet og valgt ut. Du knuser de mektige blant dem som ikke tror og vil tjene Deg. Du lar det de bygger sine liv på, bli synlig.

14Med fiendens egne piler lar du lederne deres bli drept. De kommer som en virvelvind for å spre folket, for de har glede av å plutselig angripe og overmanne de som er elendige. Men Du, Herre, raser gjennom det skummende havet med Dine hester. Du beveger Deg gjennom de store vann. Da jeg, Habakkuk, hørte dette, ble jeg rystet i mitt indre. Leppene mine skalv da jeg hørte Hans stemme. Jeg ble mo i knærne. Jeg skjelver der jeg står. Nå må jeg bare rolig vente på nødens dag og på angrepene som skal komme mot folket.

17Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke blir frukt på vintreet, selv om frukten svikter på oliventreet og markene ikke gir noe føde, selv om husdyrene er utryddet og det ikke er noe storfe på båsene, så vil jeg likevel glede meg i Herren! Jeg vil glede meg i min frelses Gud. Herren Gud, Du er min styrke. Han gir meg føtter som dådyr, de som kommer seg fram i ulendt terreng. Han lar meg komme fram på høydene.

← Chapter 2 Jump to: