Judges 11

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 10 Jump to: Chapter 12 →

1Gileaditten Jefta var en mektig kriger. Faren hans var Gilead, men moren hans var en prostituert. Gilead fikk også sønner med sin egen kone. Da de vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke dele vår fars arv, for du er sønn av en annen kvinne.»

3Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Dårlige menn flokket seg rundt Jefta og ble med ham. Så kom en tid da folket i Ammon gikk til kamp mot Israel. Da dro de eldste i Gilead av sted til Tob for å hente Jefta. De sa til ham: «Kom og bli lederen vår, så vi kan kjempe sammen mot folket fra Ammon. Da sa Jefta til lederne av Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg? Var det ikke dere som jaget meg bort hjemmefra? Hvorfor kommer dere til meg nå som dere er i vanskeligheter?»

8Da svarte Gileads ledere: «Vi kommer fordi vi vil at du skal bli lederen vår, ja, leder over alle som bor i Gilead, bare du hjelper oss å vinne over folket fra Ammon.» Jefta sa: «Hvis jeg kommer hjem igjen for å kjempe mot folket fra Ammon og Herren lar meg lykkes, da er det rett at jeg blir lederen deres.» Gileads ledere sa: «Herren er vårt vitne på at vi skal holde en slik avtale.»

11Jefta ble da med og folket gjorde ham til overhode og leder. Jefta la alt fram for Herren. Så sendte han bud til kongen over folket fra Ammon og spurte: «Hva er grunnen til at dere er kommet for å kjempe mot meg i mitt land?» Ammonfolkets konge ga dette svaret til Jeftas budbærere: «Fordi Israel tok landet mitt da de kom fra Egypt. Du kan fredelig gi oss landet tilbake. Det gjelder områdene helt fra Arnon og helt til Jabbok og til Jordan.»

14Jefta sendte på nytt bud til kongen over folket fra Ammon: «Jefta sier at Israel ikke tok Moabs land eller landet til Ammons folk. For da Israel dro fra Egypt, dro de gjennom ørkenen helt til Rødehavet og kom til Kadesj. Da hadde folket sendt bud til Edoms konge og bedt om lov til å få dra gjennom landet hans. Men Edoms konge ville ikke høre på dem. Det samme skjedde med Moabs konge. Heller ikke han ville gå med på å slippe folket vårt inn i landet sitt. Derfor ble Israel i Kadesj. Israels folk dro dermed videre i ørkenen og gikk utenom Edom og Moab uten å krysse grensen til Moab.

19Også amorittkongen Sihon, Hesjbons konge ble bedt om tillatelse til at Israels folk skulle kunne passere landet hans. Men Sihon stolte ikke på Israels folk, så derfor lot han dem ikke dra gjennom landområdet sitt. I stedet samlet Sihon hele hæren sin og gikk til kamp mot Israel. Israels Gud lot Israels folk vinne over dem. Slik fikk Israel hele landet til amorittene. De tok hele amorittenes landområde, helt fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan. Nå har Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort fra Israels folk og gitt oss landet. Nå mener du at du skal ha det? Tar du ikke imot alt det din gud Kamosj gir deg? Derfor vil vi ha alt det Herren vår Gud gir oss av landområder. Er du noe bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Han kjempet da ikke noen gang mot Israel?

26Israel har bodd 300 år i Hesjbon og i landsbyene omkring. Vi har også bodd i Aroer og i landsbyene omkring og i alle byene langs bredden av Arnon. Hvorfor tok dere ikke landet tilbake i løpet av denne tiden? Vi har derfor ikke gjort noe galt mot deg, men du har gjort noe ondt mot oss siden du nå vil krige mot oss. Måtte Herren, Han som er Dommeren, dømme mellom Israels folk og Ammons folk.» Men kongen over Ammon var ikke villig til å høre på ordene fra Jefta.

29Da kom Herrens Ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse og gjennom Mispa i Gilead. Fra Mispa i Gilead rykket han fram mot folket fra Ammon. Jefta avla dette løftet til Herren: «Hvis Du virkelig vil la meg vinne over Ammon, da skal det være slik at den som kommer ut av døren i huset mitt for å møte meg når jeg kommer hjem etterpå, skal tilhøre Herren. Jeg skal ofre den personen som brennoffer.» Så rykket Jefta fram i krig mot folket fra Ammon, og Herren lot ham vinne. Han slo dem fra Aroer og til Minnit, og helt til vingårdsmarkene ved Abel-Keramim. Han tok 20 byer, og mange ble drept. Slik ble folket fra Ammon ydmyket av Israels folk.

34Da Jefta kom tilbake til huset sitt i Mispa, var det datteren hans som kom ut av døren for å møte ham med tamburiner, lovsang og dans. Hun var det eneste barnet hans. Da han fikk øye på henne, flerret han klærne sine i fortvilelse og sa: «Nei og nei, min datter! Hvilken dyp sorg! For en smerte! Jeg ga Herren et løfte, og jeg kan ikke tilbakekalle det.»

36Da sa hun til ham: «Min far, har du lovet Herren noe, så må du gjøre det. For Herren ga deg jo hevn over fiendene dine. La meg bare få dette ønsket oppfylt: å være borte fra deg i to måneder. Jeg vil flakke omkring i fjellene og gråte over at jeg aldri skulle bli gift. Jeg vil ta med meg venninnene mine.»

38Da sa han: «Gå av sted!» Han lot henne dra bort i to måneder. Hun vandret omkring i fjellene sammen med venninnene sine. Etter to måneder kom hun tilbake til faren sin, og han gjorde med henne slik han hadde lovet Herren. Hun hadde ikke hatt sex med noen mann. Det skulle bli en tradisjon i Israel at de unge kvinnene gikk av sted fire dager hvert år for å sørge over gileaditten Jeftas datter.

← Chapter 10 Jump to: Chapter 12 →