Revelation 6

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 5 Jump to: Chapter 7 →

1Deretter så jeg at Lammet åpnet ett av seglene. Ett av de fire levende vesenene snakket til meg med en stemme som var så høy at det hørtes ut som torden, og sa: «Kom og se!» Da så jeg en hvit hest med en rytter. Han som satt på hesten, hadde en bue. Rytteren mottok en krone, og så red han ut for å vinne krigen.

3Da Lammet åpnet det andre seglet, hørte jeg det andre levende vesenet si: «Kom og se!» Og jeg fikk se en annen hest, som var flammende rød, og den dro ut. Han som satt på den, fikk makt til å ta freden bort fra jorden for at folkene skulle drepe hverandre. Det ble gitt ham et stort sverd.

5Da Han åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje levende vesenet si: «Kom og se!» Da fikk jeg se en svart hest med en rytter. Han hadde en vekt i hånden sin. Så hørte jeg en stemme midt blant de fire levende vesenene som sa: «En liter hvete koster en dagslønn, og tre liter bygg koster også en dagslønn. Men ikke rør oljen og vinen.»

7Da Han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen til det fjerde levende vesenet si: «Kom og se!» Da så jeg en gulblek hest. Navnet på ham som satt på den, var Døden, og Dødsriket fulgte med ham. De fikk makt over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, med hungersnød og sykdom og ved villdyrene på jorden.

9Da Han åpnet det femte seglet, så jeg sjelene til dem som var blitt drept for Guds Ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd som de holdt fast på. De var under alteret, og de ropte med høye stemmer: «Hvor lenge, Herre, Du som er hellig og sann, vil Du vente før Du dømmer dem som bor på jorden, og straffer dem som drepte oss?» Da fikk hver av dem en hvit kjortel på seg. Så ble de bedt om å hvile en liten stund til, inntil tallet på de andre troende på jorden som skulle lide martyrdøden akkurat som dem, var blitt fylt opp.

12Jeg så at Han åpnet det sjette seglet. Da ble det et stort jordskjelv, solen ble beksvart, og månen ble rød som blod. Stjernene på himmelen falt ned på jorden, akkurat slik som et fikentre mister sine siste fikener når det blir ristet av en kraftig vind. Så rullet himmelen seg sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy flyttet på seg. Både kongene på jorden, de store og rike mennene, hærførerne, mektige menn, hver slave og hver fri mann gjemte seg i hulene og i klippene i fjellene. Så sa de til fjellene og klippene: «Legg dere over oss og skjul oss mot Lammets raseri, så Han som sitter på tronen, ikke kan se oss. Nå er dommens dag kommet, og hvem kan da overleve?»

← Chapter 5 Jump to: Chapter 7 →