Romans 7

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 6 Jump to: Chapter 8 →

1Eller vet dere ikke, kjære søsken – dere som kjenner loven – at loven bestemmer over et menneske den tiden det lever? En gift kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men hvis mannen dør, er hun fri. Hvis hun da gifter seg med en annen mens mannen hennes lever, da er hun utro. Men hvis hennes mann dør, er hun fri fra loven, og hun vil ikke lenger regnes som utro, selv om hun har giftet seg med en annen mann.

4På samme måte er heller ikke dere lenger bundet til Moseloven. For dere døde bort fra loven da dere døde med Kristus. Nå tilhører dere Ham som ble reist opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud. Da vi levde uten Gud, kjente vi godt våre syndige lyster. Guds lov gjorde dem synlige og viste oss at vi var på vei mot døden. Men nå er vi blitt fri fra loven, og vi har ved hjelp av Jesus dødd bort fra det som holdt oss fanget. Nå kan vi tjene Gud slik Hans Ånd leder oss, og ikke etter firkantede bud og regler.

7Hva betyr dette? Er Moseloven ond? Nei, selvfølgelig ikke! Loven oppfordrer ingen til å synde. Det er loven som har vist oss hva synd er. For jeg hadde ikke visst om mitt begjær hvis ikke Gud hadde sagt: Du skal ikke begjære. Slik fikk jeg se all slags synd i mitt eget liv. For uten Guds lov, ville ikke synden blitt oppdaget.

9Jeg levde en gang uvitende om Guds vilje, for jeg kjente ikke Guds bud. Da jeg fikk kjennskap til budene, fikk jeg se min synd. Det som kom for å hjelpe meg, og for å gi menneskene liv, førte i stedet til min død. For synden utnyttet budene i Moseloven, ved å friste meg til fall, og dette ledet til at jeg fortjente døden. Budene er fra Gud, og hensikten med dem er gode, for de var ment å skulle lede til noe godt i livet vårt.

13Har da det som skulle være godt, blitt til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden som utnyttet det som var godt, og den fikk meg til å leve slik at jeg fortjente døden. Problemet er altså ikke Guds lov– problemet er meg. For jeg er menneskelig, og er slave under synden. Jeg har en indre kamp, og forstår ikke hvorfor jeg gjør som jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg likevel.

16Hvis jeg gjør slikt som jeg ikke vil, da må jeg innrømme at jeg lever feil og bryter med Guds vilje for meg og Hans bud. Jeg ønsker ikke å leve feil, men synden bor i meg, og derfor skjer det likevel. For jeg vet at i meg selv bor det ikke noe godt. For jeg ønsker å gjøre det gode, men mestrer ikke å gjennomføre det. For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Hvis jeg gjør det jeg ikke vil, da er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg, har tatt overhånd. Det synes som om det finnes en slags ufravikelig regel, som sier at jeg hele tiden må handle galt, selv om jeg vil gjøre det som er rett.

22Av hele mitt hjerte elsker jeg Guds lov. Men det pågår en kamp i mitt indre, som får meg til å synde mot min egen vilje. Å, jeg kan kjenne meg som et elendig menneske! Hvem skal fri meg ut fra denne dødens kropp? Jeg takker Gud, for svaret er Jesus, vår Herre! Dere ser altså hva som er problemet: Jeg holder fast på Guds lov, som er i mitt sinn, mens jeg i en annen del av meg slåss med mine lyster.

← Chapter 6 Jump to: Chapter 8 →