Zechariah 11

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 10 Jump to: Chapter 12 →

1Åpne Libanons porter, så flammene kan brenne opp sedertrærne deres. Sypressene kan klage over at de herlige sedertrærne er ødelagt. Basans eiketrær kan klage over at den tette skogen er blitt borte. Lyden av klagende hyrder kan høres, for deres herlige beiteland er ødelagt. Det høres en lyd av brølende løver siden Jordans tette skog er ødelagt.

4Så sier Herren min Gud til meg, Sakarja: «Vær hyrde for sauene som skal slaktes. De som kjøper dem, slakter dem uten å føle at de gjør noe galt. De som selger dem, sier: «Lovet være Herren, for jeg er rik.» Hyrdene deres sparer dem ikke. På samme vis skal ikke Jeg, Herren, lenger spare dem som bor i landet. Men Jeg skal overgi menneskene i hendene på sin neste og til kongen deres. Folket skal bli herjet med i landet, og Jeg skal ikke befri dem.»

7Så passet jeg, Sakarja, på slaktesauene, særlig de mest elendige i flokken. Jeg brukte to staver. Den ene kalte jeg Godvilje eller Nåde, og den andre kalte jeg Bånd eller Avtale. Med disse stavene passet Jeg på flokken. På én måned kvittet jeg meg med tre av hyrdene. Jeg hadde ikke tålmodighet med dem, og de fikk også avsky for meg. Da sa jeg til dem: «Jeg vil ikke lenger passe på dere. De som er døende, får bare dø, og de som holder på å forgå, får bare forgå. De som er igjen, får bare ete kjøttet av hverandre.»

10Jeg tok staven som het Godvilje eller Nåde og brøt den i to, slik at jeg kunne bryte avtalen som jeg hadde inngått med alle folkene. Slik ble avtalen brutt, og på den måten skjønte de mest elendige i flokken, de som holdt øye med meg, at dette var styrt av Herrens ord.

12Så sa jeg til dem: «Hvis dere synes godt om arbeidet mitt, så gi meg lønn. Men hvis dere ikke synes om det, så la det være.» Da veide de opp 30 sølvpenger som de ga meg som lønn. Herren sa til meg: «Kast pengene bort til pottemakeren. Sølvpengene er som den fyrstelige verdien de setter på Meg.» Så kastet jeg de 30 sølvpengene inn i Herrens hus der pottemakeren holdt til.

14Den andre staven min, Bånd eller Avtale, brøt jeg også i to – dermed kunne jeg bryte brorskapet mellom Juda og Israel. Herren sa til meg: «Neste gang skal du utstyre deg som en dårlig hyrde. For se, Jeg skal reise opp en hyrde i landet som ikke skal bry seg om dem som holder på å forgå, og som ikke ser til de unge. Han skal ikke være opptatt av å hjelpe de svake og dem som livet har rast sammen for. Han skal ikke sørge for å gi dem mat, men skal selv spise det fete og næringsrike kjøttet av dyrene. Den dårlige hyrden som forlater flokken, skal måtte lide for det! Et sverd skal svinges mot armen hans og mot det høyre øyet hans. Armen hans skal visne helt bort, og han skal bli blind på det høyre øyet sitt.»

← Chapter 10 Jump to: Chapter 12 →