Zephaniah 2

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 1 Jump to: Chapter 3 →

1Ja, dere skamløse folkeslag, samle dere, før Herren har utført det Han har bestemt. Den dagen kommer fort. Samle dere før Herrens brennende sinne kommer over dere! Søk Herren, alle dere ydmyke på jorden, dere som synes Herrens vilje er viktig. Søk rettferdighet, søk ydmykhet. Kanskje dere kan slippe unna den dagen Herren skal felle dom og straff.

4For Gasa skal bli forlatt og Asjkalon lagt øde. Ved høylys dag skal folket i Asjdod fordrives, og folk i Ekron skal dø. Stakkars dem som bor ved kysten, kreternes folkeslag! Herrens Ord er imot dere, Kanaan, filisternes land: «Jeg skal utrydde dere, så det ikke skal bo noen der.» Kysten skal bli til beitemarker med huler for gjeterne og innhegninger for småfeet. Kysten skal være for resten av folket i Juda. Der skal de gjete flokkene sine. I Asjkalon skal de legge seg til å hvile om kvelden, for Herren deres Gud skal se til dem og føre de bortførte fangene deres tilbake.

8Jeg har hørt spotten fra Moab og hånsord fra Ammons slekt. Jeg har hørt hvordan de har spottet Mitt folk og hvordan de skrøt av grensene sine. Derfor, så sant Jeg lever, sier Hærskarenes Herre, Israels Gud, skal det sannelig gå like ille med Moab som det gikk med Sodoma. Det skal gå like ille med Ammons slekt som det gikk med Gomorra. Områdene deres skal dekkes med ugress, og saltdammer skal bli til en ødemark for evig. Resten av Mitt folk skal plyndre dem.

10Dette skal de få til gjengjeld for sin stolthet, og fordi de hånte og skrøt overfor Herres folk. Herren skal vise seg fryktinngytende for dem, for Han skal utslette alle gudene på jorden. De skal tilbe Ham fra hver sitt sted. Slik skal det gå med alle folkeslag fra fjerne kyster. Dere kusjitter skal også drepes av Mitt sverd. Herren skal rekke ut sin straffende hånd mot Nord og utrydde Assur og gjøre Ninive til et øde sted, like tørt som ørkenen.

14Flokkene av buskap skal legge seg til hvile midt inne i byen. Alle dyrene i landet, både pelikanen og pinnsvinet, skal holde til på byens bygninger med sine søylehoder. En syngende stemme skal høres gjennom vinduet. Ødeleggelsen er der, for sederverket er revet av. Dette er den jublende byen, den som bodde trygt, som sa i sitt hjerte: «Her er jeg, og ingen kan måle seg med meg.» Se hvordan byen nå ligger nede. Den er blitt til et øde sted der de ville dyrene legger seg til hvile. Hver den som går forbi byen, skal fnyse hånlig og vifte oppgitt med hånden.

← Chapter 1 Jump to: Chapter 3 →