bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian BGO
/
1 Kings 22
1 Kings 22
Norwegian BGO
← Chapter 21
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
1
Tre år forløp uten krig mellom Aram og Israel.
2
Men i det tredje året skjedde det at Josjafat, kongen av Juda, dro ned til Israels konge.
3
Israels konge sa til tjenerne sine: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta den fra Arams konge?»
4
Så sa han til Josjafat: «Vil du dra med meg for å stride ved Ramot i Gilead?» Josjafat sa til Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester er som dine hester.»
5
Josjafat sa også til Israels konge: «Jeg ber deg, søk Herrens Ord i dag!»
6
Da samlet Israels konge sammen profetene, omkring 400 mann, og han sa til dem: «Skal jeg gå imot Ramot i Gilead for å stride, eller skal jeg la det være?» Da sa de: «Dra opp, for Herren vil overgi den i kongens hånd.»
7
Men Josjafat sa: «Er det ikke enda en Herrens profet her, så vi kan spørre ham?»
8
Da svarte Israels konge Josjafat: «Det er enda en mann, Mika, Jimlas sønn. Ved ham kan vi spørre Herren om råd. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke tale slik!»
9
Da tilkalte kongen i Israel en hoffmann og sa: «Hent straks Mika, Jimlas sønn hit!»
10
Både Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, hadde tatt på seg kappene sine og satt seg på hver sin trone på en treskeplass ved inngangen til porten til Samaria. Alle profetene profeterte rett foran dem.
11
Sidkia, Kena’anas sønn, hadde laget seg horn av jern. Han sa: «Så sier Herren: ‘Med disse skal du stange arameerne til de er utryddet.’»
12
Alle profetene profeterte på samme måten og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead, og du skal lykkes, for Herren skal overgi den i kongens hånd.»
13
Utsendingen som hadde gått for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se nå! Samstemt taler profetene ord som er gode for kongen. Jeg ber deg, la ditt ord være som ordet fra en av dem, og tal det som er godt!»
14
Mika svarte: «Så sant Herren lever, hva enn Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
15
Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: «Mika, skal vi gå mot Ramot i Gilead for å stride, eller skal vi la det være?» Han svarte ham: «Dra opp, og du skal lykkes, for Herren skal overgi den i kongens hånd.»
16
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge på at du ikke skal fortelle meg noe annet enn sannhet i Herrens navn?»
17
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som en saueflokk uten hyrde. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La hver av dem vende tilbake til sitt hus i fred!’»
18
Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?»
19
Da sa Mika: «Hør derfor Herrens Ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele Himmelens Hærskare sto hos Ham, både på Hans høyre og Hans venstre side.
20
Herren sa: ‘Hvem vil overtale Ahab så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?’ Da talte en slik, og en annen talte slik.
21
Da kom ånden fram og stilte seg for Herrens ansikt, og han sa: ‘Jeg skal overtale ham.’ Herren sa til ham: ‘Hvordan?’
22
Så sa han: ‘Jeg skal gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle profetene hans.’ Herren sa: ‘Du skal overtale ham, og du skal lykkes. Gå bare ut og gjør det!’
23
Se derfor! Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har gjort kjent at det onde skal komme over deg.»
24
Sidkia, Kena’anas sønn, gikk bort og slo Mika på kinnet, og han sa: «Hvordan forlot Herrens Ånd meg for å tale til deg?»
25
Mika sa: «Sannelig, det skal du få se den dagen du flykter inn i det innerste rommet for å gjemme deg.»
26
Så sa Israels konge: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, fyrsten i byen, og til Joasj, kongens sønn.
27
Si: Så sier kongen: Sett denne i fengsel og mat ham med fangenes tilmålte del av brød og vann til jeg kommer i fred.»
28
Men Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.» Han sa: «Hør, dere folk, alle sammen!»
29
Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
30
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil ta på meg en forkledning og dra ut i striden, men du skal ha klærne dine på.» Så tok Israels konge på seg en forkledning og dro ut i striden.
31
Arams konge hadde befalt de 32 befalingsmennene for vognene sine og sagt: «Strid ikke verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
32
Da befalingsmennene for vognene så Josjafat, sa de: «Sannelig, det er Israels konge.» Derfor bøyde de av for å stride mot ham. Men Josjafat ropte høyt.
33
Da befalingsmennene for vognene så at det ikke var Israels konge, sluttet de å forfølge ham.
34
Men en mann spente buen og skjøt på måfå og traff Israels konge mellom brynjeskjørtet og rustningen hans. Da sa han til ham som førte vognen hans: «Snu og ta meg med ut av striden, for jeg er såret.»
35
Striden ble kraftigere den dagen. Kongen ble holdt oppe i vognen med ansiktet vendt mot arameerne. Men han døde om kvelden. Blodet rant fra såret og ned på gulvet i vognen.
36
Da solen gikk ned, lød det et rop gjennom hele leiren: «Hver mann tilbake til sin by, og hver mann tilbake til sitt eget land!»
37
Så døde kongen og ble ført til Samaria. De begravde kongen i Samaria.
38
Deretter var det noen som vasket vognen ved dammen i Samaria, og hundene slikket opp blodet hans mens de prostituerte badet, etter Herrens Ord, det Han hadde talt.
39
De andre gjerningene til Ahab og alt det han gjorde, og huset han bygde av elfenbein, og om alle byene han bygde, er ikke det skrevet ned i krønikeboken om kongene i Israel?
40
Så la Ahab seg til hvile hos sine fedre. Deretter ble hans sønn Akasja konge etter ham.
41
Josjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i det fjerde regjeringsåret til Ahab, Israels konge.
42
Josjafat var 35 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i 25 år. Hans mors navn var Asuba, Sjilkis datter.
43
Han vandret på alle sin far Asas veier. Han vendte seg ikke bort fra dem, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
44
Likevel ble ikke offerhaugene revet ned, folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene.
45
Josjafat sluttet også fred med Israels konge.
46
De andre gjerningene til Josjafat, makten han viste, og hvordan han gikk til strid, er ikke det skrevet ned i krønikeboken om kongene i Juda?
47
dem som drev tempelprostitusjon, som ble igjen i hans far Asas dager, viste han bort fra landet.
48
Den gangen var det ingen konge i Edom, bare en som var utnevnt for kongen.
49
Josjafat bygde ti handelsskip som skulle sendes til Ofir etter gull. Men de kom aldri til å seile, for skipene forliste i Esjon-Geber.
50
Da sa Akasja, Ahabs sønn, til Josjafat: «La tjenerne mine dra med tjenerne dine på skipene!» Men Josjafat ville ikke det.
51
Josjafat la seg til hvile hos sine fedre, og ble begravd med sine fedre i sin far Davids by. Deretter ble hans sønn Joram konge etter ham.
52
Akasja, Ahabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i det syttende regjeringsåret til Josjafat, kongen av Juda. Han var konge over Israel i to år.
53
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og vandret på sin fars vei og på sin mors vei og på Jeroboam, Nebats sønns vei, han som hadde fått Israel til å synde.
54
For han dyrket Ba’al og tilba ham, og han gjorde Herren, Israels Gud, rasende, slik hans far hadde gjort i alle ting.
← Chapter 21
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22