2 Peter 3

Norwegian BGO

← Chapter 2 Jump to:

1Mine kjære, dette er allerede det andre brevet jeg skriver til dere. I begge brev vil jeg ved påminnelse vekke opp deres rene sinn,

2for at dere skal huske både de ord som ble talt på forhånd av de hellige profetene, og budet fra oss, vi som er Herrens og Frelserens apostler.

3Først av alt skal dere vite at i de siste dager skal spottere stå fram. De skal gå fram etter sine egne lyster

4og si: «Hvor er løftet om Hans gjenkomst? For helt siden fedrene sovnet inn, fortsetter alt som det var fra skapelsens begynnelse.»

5For med vilje glemmer de dette: At himlene fra gammel tid ble til ved Guds Ord. Og ved det samme Guds Ord sto jorden fram fra vann og gjennom vann.

6Ved dette gikk den daværende verden under, ved at den ble oversvømmet av vann.

7Men de himler og den jord som er nå, blir ved det samme Guds Ord spart til ilden ved tiden for de ugudelige menneskers dom og fortapelse.

8Men dette ene må dere ikke glemme, mine kjære, at for Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag.

9Herren er ikke sen med løftet, slik noen regner det for senhet. Men Han er tålmodig med oss fordi Han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.

10Herrens dag skal komme som en tyv om natten. Da skal himlene forgå med et kraftig brak, og elementene skal oppløses av brennende hete. Både jorden og alle gjerninger som er gjort på den, skal bli brent opp.

11Derfor, siden alt dette skal gå i oppløsning, hvor mye mer bør dere da ikke fortsette i en hellig ferd og gudsfrykt,

12mens dere venter på og framskynder Guds dags komme. På den dagen skal himlene fortæres av ild, og elementene skal smelte med brennende hete.

13Men etter Hans løfte ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet bor.

14Derfor, mine kjære, når dere venter på alt dette, legg da vinn på å bli funnet i fred av Ham, uten flekk og lyte.

15Regn vår Herres langmodighet som frelse, slik også vår kjære bror Paulus har skrevet til dere, etter den visdom som er gitt ham.

16I alle brevene sine taler han om disse ting. I de brevene er det noe som er vanskelig å forstå. Og de som er ulærde og ubefestede, forvrenger dette til sin egen undergang, slik de gjør med de andre Skriftene.

17Siden dere, mine kjære, altså vet dette på forhånd, så vær på vakt så ikke dere også blir ledet bort ved de ugudeliges villfarelse og faller bort fra deres egen faste stand.

18Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, både nå og til evighetens dag! Amen.

← Chapter 2 Jump to: