bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian BGO
/
Ezekiel 3
Ezekiel 3
Norwegian BGO
← Chapter 2
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 4 →
1
Så sa Han til meg: «Menneskesønn, spis det du finner her! Spis denne bokrullen og gå av sted og tal til Israels hus.»
2
Jeg åpnet munnen, og Han lot meg spise bokrullen.
3
Han sa til meg: «Menneskesønn, mett din buk og fyll din mage med denne bokrullen Jeg gir deg.» Jeg spiste, og den var søt som honning i min munn.
4
Deretter sa Han til meg: «Menneskesønn, gå til Israels hus og tal Mine ord til dem.
5
For du er ikke sendt til et folk med et uforståelig språk eller et vanskelig tungemål, men til Israels hus.
6
Du er ikke sendt til mange folk med et uforståelig språk eller et vanskelig tungemål, folk som taler ord du ikke kan forstå. Sannelig, hadde Jeg sendt deg til dem, ville de hørt på deg.
7
Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil heller ikke høre på Meg. Hele Israels hus har harde panner og harde hjerter.
8
Se, Jeg gjør ansiktet ditt hardt mot ansiktet deres og pannen din hard mot pannen deres.
9
Som den hardeste stein, hardere enn flint, gjør Jeg pannen din. Frykt ikke og bli ikke redd for dem, for de er et opprørsk hus.»
10
Så sa Han til meg: «Menneskesønn, alle Mine ord som Jeg taler til deg, ta imot dem i ditt hjerte og hør med dine ører!
11
Gå av sted til dine bortførte, til dine landsmenn, tal til dem og si: ‘Så sier Herren Gud’, enten de hører eller lar være.»
12
Ånden løftet meg opp, og bak meg hørte jeg en røst som av en kraftig larm: «Lovet være Herrens herlighet fra Hans sted!»
13
Jeg hørte også lyden av livsvesenenes vinger som rørte ved hverandre, lyden av hjulene ved siden av dem og en kraftig larm.
14
Ånden løftet meg så opp og tok meg av sted. Jeg gikk bitter og harm i min ånd. Men Herrens hånd var sterk over meg.
15
Så kom jeg til de bortførte ved Tel-Abib, de som bodde ved elven Kebar. Jeg satt der hvor de bodde, og jeg ble der i sju dager, dypt forskrekket.
16
Da de sju dagene var omme, skjedde det at Herrens Ord kom til meg, og det lød:
17
«Menneskesønn, Jeg har gjort deg til vekter for Israels hus. Du skal høre ord fra Min munn og advare dem fra Meg:
18
Når Jeg sier til den ugudelige: ‘Du skal sannelig dø’, og du ikke advarer ham, og du heller ikke taler og advarer den ugudelige mot hans ugudelige ferd, så han kan berge livet, da skal den ugudelige dø for sin misgjerning. Men hans blod skal Jeg kreve av din hånd.
19
Hvis du advarer den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet og sin ugudelige ferd, da skal han dø for sin misgjerning. Men du har reddet din sjel.
20
Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og synder, da legger Jeg en snublestein foran ham, og han skal dø. Fordi du ikke har advart ham, skal han dø for sin synd. De rettferdige gjerninger han har gjort, skal ikke bli husket. Men hans blod skal Jeg kreve av din hånd.
21
Men hvis du advarer den rettferdige om at han ikke skal synde, og han da ikke synder, da skal han sannelig leve fordi han lot seg advare. Da har du utfridd din sjel.»
22
Så kom Herrens hånd over meg der, og Han sa til meg: «Reis deg opp, gå ut på sletten! Der skal Jeg tale til deg.»
23
Så sto jeg opp og gikk ut på sletten, og, der sto Herrens herlighet, som herligheten jeg så ved elven Kebar. Da falt jeg ned på mitt ansikt.
24
Ånden kom inn i meg og reiste meg opp på føttene. Han talte til meg og sa til meg: «Gå, steng deg inne i huset ditt!
25
Du, menneskesønn, de vil sannelig legge rep rundt deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
26
Jeg skal la tungen klistre seg til ganen din, så du skal bli stum og ikke kan være en mann som irettesetter dem, for de er et opprørsk hus.
27
Men når Jeg taler til deg, skal Jeg åpne din munn, og du skal si til dem: ‘Så sier Herren Gud.’ Den som hører, må høre! Den som lar det være, han må la det være! For de er et opprørsk hus.
← Chapter 2
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 4 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48