Genesis 38

Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)

← Chapter 37 Jump to: Chapter 39 →

1På den tid drog Juda bort fra brødrene sine og slo seg ned hos en mann i Adullam som hette Hira.

2Der fikk Juda se datteren til en kanaaneer som hette Sjua. Han tok henne til kone og levde sammen med henne.

3Hun ble med barn og fikk en sønn, som hun kalte Er.

4Så ble hun med barn igjen og fødte en sønn; hun kalte ham Onan.

5Siden fikk hun enda en sønn og kalte ham Sjela. Da han ble født, var Juda i Kesib.

6Juda tok en kone til Er, sin eldste sønn. Hun hette Tamar.

7Men Er, Judas eldste sønn, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren lot ham dø.

8Da sa Juda til Onan: «Ta din brors kone hjem til deg, gift deg med henne i din brors sted, så du kan skaffe din bror etterkommere.»

9Men Onan visste at barna ikke skulle høre ham til. Når han hadde omgang med sin brors kone, lot han sæden gå til spille på jorden, for at broren ikke skulle få etterkommere.

10Men det Onan gjorde, var ondt i Herrens øyne, og han lot også ham dø.

11Da sa Juda til Tamar, sin svigerdatter: «Nå må du bo som enke i din fars hus, til min sønn Sjela blir voksen.» For han tenkte: «Kanskje han også kommer til å dø likesom brødrene hans.» Så drog Tamar hjem og bodde i sin fars hus.

12Lang tid etter døde Sjuas datter, konen til Juda. Da sørgetiden var over, gikk Juda opp til Timna, til dem som klipte sauene hans, og hans venn Hira fra Adullam var med ham.

13Tamar fikk vite at hennes svigerfar var på vei opp til Timna for å klippe sauene sine.

14Da tok hun av seg enkeklærne og hadde på seg et slør som hun hyllet seg inn i. Så satte hun seg ved inngangen til Enajim, på veien til Timna. For hun så at Sjela var blitt voksen, men likevel var hun ikke blitt hans kone.

15Da Juda fikk øye på henne, tenkte han at det var en skjøge; for hun hadde dekket ansiktet.

16Han tok av fra veien, gikk bort til henne og sa: «Kom, la meg få ligge med deg!» For han visste ikke at det var hans sønnekone. Hun sa: «Hva gir du meg hvis du får ligge med meg?»

17Han svarte: «Jeg skal sende deg et kje av buskapen min.» Da sa hun: «Så gi meg et pant til du får sendt det!»

18«Hva skal jeg gi deg i pant?» spurte han. Hun svarte: «Seglet og snoren, og staven du har i hånden.» Han gav henne det. Så fikk han ligge med henne, og hun ble med barn.

19Hun stod opp og gikk sin vei. Så tok hun av seg sløret og hadde på seg enkeklærne.

20Juda sendte kjeet med sin venn fra Adullam og ville få igjen pantet av kvinnen. Men han fant henne ikke.

21Da spurte han folk der på stedet: «Hvor er tempelskjøgen i Enajim, hun som satt ved veien?» De svarte: «Det har ikke vært noen skjøge her.»

22Så gikk han tilbake til Juda og sa: «Jeg fant henne ikke, og folk på stedet sa til og med at det ikke hadde vært noen skjøge der.»

23Da sa Juda: «La henne bare beholde pantet, så vi ikke får skam av dette! Jeg har jo sendt henne kjeet, men du fant henne ikke.»

24Omkring tre måneder senere kom folk og sa til Juda: «Tamar, din sønnekone, har drevet hor og er blitt med barn.» Da sa Juda: «Før henne ut, hun skal brennes!»

25Men da hun ble ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar: «Den mannen som eier disse tingene, han er far til mitt barn. Se etter hvem det er som eier dette seglet og snoren og staven!» sa hun.

26Da Juda hadde sett på dem, sa han: «Hun er i sin gode rett mot meg, fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sjela.» Siden hadde han ikke omgang med henne.

27Da det led mot den tiden da hun skulle føde, viste det seg at det var tvillinger i hennes liv.

28Under fødselen stakk den ene fram en hånd. Jordmoren tok en rød tråd, bandt den om hånden og sa: «Han kom først.»

29Men så trakk han hånden tilbake, og hans bror kom fram. Da sa hun: «Hvordan er det du bryter deg fram?» Derfor kalte de ham Peres.

30Så kom broren, han som hadde den røde tråden om hånden. Ham kalte de Serah.

← Chapter 37 Jump to: Chapter 39 →