Hosea 5

Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)

← Chapter 4 Jump to: Chapter 6 →

1Hør dette, dere prester, og lytt, du Israels ætt! Kongehus, vend øret til! For dere har ansvar for retten, men dere er blitt en snare for Mispa, et utspent nett på Tabor

2og en dyp fallgrav i Sjittim. Men jeg vil tukte dem alle.

3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå har du drevet utukt, Efraim, Israel er blitt uren.

4Deres gjerninger hindrer dem i å vende om til sin Gud. For de har utuktens ånd i sitt hjerte og kjenner ikke Herren.

5Israels stolthet vitner mot ham selv. Israel og Efraim skal snuble i sin synd, ja, også Juda skal snuble med dem.

6Da skal de komme med sitt småfe og storfe, de skal søke Herren, men ikke finne ham; han har vendt seg bort fra dem.

7De har vært troløse mot Herren, for de har fått uekte barn. Nå skal nymånen fortære både dem og deres jord.

8La hornet gjalle i Gibea, blås i trompet i Rama, løft hærrop, Bet-Aven! De er etter deg, Benjamin!

9Efraim skal bli en ørken den dagen straffen kommer. Blant Israels stammer har jeg kunngjort det som sikkert skal hende.

10Judas høvdinger er blitt lik folk som flytter grensesteiner. Over dem vil jeg utøse min harme likesom vann.

11Efraim er undertrykt, retten er tråkket under fot; for folket begynte å følge det som ingenting er.

12Jeg er som verkesår for Efraim, som råttenskap for Juda-ætten.

13Da Efraim så sin sykdom og Juda merket sitt sår, gikk Efraim til Assur og sendte bud til storkongen. Men han kan ikke gjøre dere friske og ikke lege sårene deres.

14Sannelig, jeg er som en løve mot Efraim, som en ungløve mot Juda-ætten. Ja, jeg river i stykker og går min vei, jeg sleper bort, og ingen berger.

15Jeg går min vei og vender tilbake til mitt sted inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt åsyn. I sin nød skal de lete etter meg.

← Chapter 4 Jump to: Chapter 6 →