Micah 7

Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)

← Chapter 6 Jump to:

1Ve meg! Det har gått meg slik som når en høster inn frukt og driver med ettersanking av druer: Det er ingen druer å spise, ikke en fiken jeg har lyst på.

2Det fins ingen fromme mer i landet, ingen rettsindige blant folk. Alle ligger på lur etter blod, enhver vil fange sin neste i garnet.

3De er flinke til å gjøre ondt. Høvdingene kommer med krav, og dommerne vil ha betaling. Stormannen setter fram sine ønsker, og så dreier de saken som de vil.

4Den beste av dem er som et klungerkjerr, den ærligste verre enn en tornehekk. Det kommer en dag for dine vektere når du kreves til regnskap. Da blir de grepet av forvirring.

5Tro ikke på din frende, sett ikke lit til din venn! Vokt munnen for henne du tar i favn!

6For en sønn viser ringeakt for sin far, en datter setter seg opp mot sin mor, en svigerdatter mot sin svigermor. En manns husfolk er hans fiender.

7Men jeg vil speide etter Herren, vente på Gud som frelser meg. Min Gud vil høre meg!

8Gled deg ikke over meg, min fiende, for faller jeg, står jeg atter opp. Og sitter jeg i mørke, er Herren mitt lys.

9Herrens vrede må jeg bære fordi jeg har syndet mot ham, til han igjen vil føre min sak og sørge for at jeg får rett. Han skal føre meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferd.

10Mine fiender skal se det og rødme av skam, de som sa til meg: «Hvor er Herren din Gud?» Jeg skal følge dem med øynene når de tråkkes ned som avfall i gaten.

11En dag skal dine murer bygges opp og dine grenser vides ut.

12Den dagen skal de komme til deg fra Assur og Egypterland, fra Egypt til Eufrat, fra hav til hav og fra fjell til fjell.

13Da skal jorden legges øde på grunn av dem som bor på den, og det som de har gjort.

14Vokt ditt folk med din stav, flokken som er din eiendom, som ligger alene i skogen med fruktbare marker omkring. La dem få beite i Basan og Gilead som de gjorde i gamle dager.

15La oss få oppleve storverk som da du drog ut av Egypt.

16Folkene skal se det og skamme seg, enda så mektige de er. De må legge hånden på munnen og stå med døve ører.

17La dem slikke støv som ormen, lik dyr som kryper på jorden! Fra sine skjul skal de komme skjelvende fram for Herren vår Gud. La dem gripes av redsel og frykte for deg!

18Hvem er en Gud som du, som tar bort skyld og tilgir synd for resten av sitt eget folk? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn.

19Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå våre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp.

20Så vis da trofasthet mot Jakob og miskunn mot Abraham, slik som du høytidelig lovte våre fedre i eldgammel tid.

← Chapter 6 Jump to: