Nahum 2

Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)

← Chapter 1 Jump to: Chapter 3 →

1Se, den som bringer gledesbud, kommer løpende over fjell med budskap om fred. Hold dine høytider, Juda, og innfri dine løfter! For aldri mer kommer voldsmannen mot deg, han er helt tilintetgjort.

2Når en som vil drive deg bort, rykker fram imot deg, hold da vakt i borgen, og hold utkikk langs veien. Spenn beltet fast om livet, ta deg sammen og vær sterk!

3– Herren skal gjenreise Jakobs storhet og Israels velde. For ransmenn har plyndret dem og lagt deres vinhager øde. –

4Krigerne har rødmalte skjold, stridsmennene er kledd i skarlagen. Vognene er som flammende fakler når de stilles opp til kamp, og hestene farer urolig av sted.

5Gjennom gatene raser vognene fram, over torgene farer de i susende fart. De ser ut som fakler, farer fram og tilbake som lyn.

6Stormennene kalles fram, de snubler i farten, men styrter fram mot muren, og skjoldtaket blir reist.

7Portene mot elven blir slått inn, og borgen vakler.

8De stiller henne fram, kler av henne og fører henne bort. Hennes piker drives av sted; de klager som duer og slår seg for brystet.

9Ninive ligner en dam som vannet renner ut av. De roper: «Stans nå, stans!» Men ingen vender tilbake.

10Røv sølv, røv gull! Her er rikdom uten ende, en overflod av all slags dyre ting.

11Tomt og øde og plyndret! Redde hjerter og vaklende knær, alle skjelver i hoftene, hvert ansikt er blussende rødt.

12Hvor er løvenes bolig, ungløvenes hule, hvor løven og løvinnen vandret, og ingen skremte løveungen?

13Løven røvet det ungene trengte, den drepte for løvinnene, fylte sine hi med bytte og sine huler med rov.

14Se, jeg skal komme over deg, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. Jeg lar dine vogner gå opp i røk; dine ungløver skal dø for sverd, og ditt bytte vil jeg utrydde fra jorden. Dine sendebuds røst skal aldri mer høres.

← Chapter 1 Jump to: Chapter 3 →