bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
/
Numbers 32
Numbers 32
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
← Chapter 31
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 33 →
1
Ruben-sønnene og Gad-sønnene hadde en stor mengde fe. Da de så at Jaser og Gilead-landet var vel skikket for fedrift,
2
kom de til Moses og presten Elasar og til folkets høvdinger og sa:
3
«Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, El'ale, Sebam, Nebo og Beon,
4
dette landet som Herren har vunnet for Israels folk, er vel skikket for fedrift, og vi, dine tjenere, har mye fe.
5
Så sant du har godvilje for oss, sa de, så la dine tjenere få dette landet til odel og eie. La oss slippe å gå over Jordan!»
6
Moses svarte: «Skal deres brødre gå i krig, mens dere slår dere til ro her?
7
Hvorfor tar dere motet fra israelittene, så de ikke vil dra over til det landet Herren har gitt dem?
8
Det samme gjorde fedrene deres da jeg sendte noen av dem fra Kadesj-Barnea for å ta landet i øyesyn.
9
Da de hadde vært i Esjkol-dalen og hadde sett på landet, tok de motet fra israelittene, så de ikke ville gå inn i det landet Herren hadde gitt dem.
10
Da ble Herren brennende harm, og han sverget:
11
Ingen av de menn som drog opp fra Egypt, og som er tjue år eller mer, skal få se det landet som jeg lovte Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt meg trofast,
12
– ingen uten Kaleb, sønn av Jefunne, av Kenas-ætten og Josva, sønn av Nun; for de har trofast fulgt Herren.
13
Så brennende harm ble Herren på israelittene at han lot dem streife omkring i ørkenen i førti år, til det var utdødd, hele det slektledd som hadde gjort Herren imot.
14
Og nå vil dere følge i fedrenes fotspor, dere som er avkom av syndige menn, og gjøre Herrens brennende vrede mot Israel enda større!
15
For hvis dere vender dere bort fra ham, så lar han Israel bli enda lenger i ørkenen, og da fører dere ulykke over hele folket.»
16
Ruben-sønnene og Gad-sønnene gikk da fram til Moses og sa: «Vi vil bare lage kveer for feet vårt her og bygge byer for våre kvinner og barn.
17
Men selv vil vi skynde oss å gripe til våpen og dra foran de andre israelittene til vi får ført dem dit de skal. Men våre kvinner og barn skal bli i de befestede byene, så de kan være trygge for dem som bor i landet.
18
Vi vil ikke vende tilbake til våre hjem før de andre israelittene har fått hver sin eiendom.
19
For vi vil ikke ta land sammen med dem på den andre siden av Jordan og lenger borte, når vi får vår odelsjord her på østsiden av Jordan.»
20
Moses svarte: «Hvis dere gjør dette, hvis dere ruster dere til strid for Herren,
21
og hvis alle våpenføre menn blant dere går over Jordan for Herren, til han får drevet sine fiender bort,
22
og ingen av dere vender tilbake før landet er underlagt Herren, da skal dere være skyldfrie både for Herren og for Israel, og Herren vil la dere ha landet her til odel og eie.
23
Men gjør dere ikke dette, da synder dere mot Herren, og dere skal få merke at dere ikke slipper unna syndens følger.
24
Bygg nå byer for deres kvinner og barn og lag kveer for småfeet deres, men gjør også det som dere har lovt!»
25
Da sa Gad-sønnene og Ruben-sønnene til Moses: «Dine tjenere skal gjøre som du befaler, herre.
26
Våre kvinner og barn og vårt fe, hele buskapen, skal bli her i Gileads byer.
27
Men vi, dine tjenere, alle som er rustet til strid, skal dra over Jordan og kjempe for Herren, slik som du, herre, har sagt.»
28
Så gav Moses påbud om dem til presten Elasar, til Josva, sønn av Nun, og til ættehøvdingene i Israel.
29
Han sa til dem: «Dersom Gad-sønnene og Ruben-sønnene, alle som er rustet til strid, går over Jordan sammen med dere og kjemper for Herren, og landet blir underlagt dere, da skal dere la dem få Gilead-landet til odel og eie.
30
Men hvis deres våpenføre menn ikke drar over sammen med dere, skal de likesom dere få eiendom i Kanaan.»
31
Gad-sønnene og Ruben-sønnene tok til orde og sa: «Det Herren har sagt til dine tjenere, det skal vi gjøre.
32
Væpnet vil vi dra over til Kanaan og kjempe for Herren. Men den odelsjorden vi får, skal være på denne siden av Jordan.»
33
Så lot Moses Gad-sønnene, Ruben-sønnene og halvparten av stammen til Manasse, Josefs sønn, få de rikene som hadde tilhørt amorittkongen Sihon og kong Og i Basan. De fikk både landet og byene der og de områder som lå omkring byene.
34
Gad-sønnene bygde opp igjen byene Dibon, Atarot og Aroer,
35
Atrot-Sjofan, Jaser og Jogbeha,
36
Bet-Nimra og Bet-Haran, befestede byer med kveer for småfeet.
37
Og Ruben-sønnene bygde opp igjen Hesjbon, El'ale og Kirjatajim,
38
Nebo, Ba'al-Meon og Sibma. Men navnene ble forandret; de gav nye navn til byene de hadde bygd.
39
Ætlingene til Makir, sønn av Manasse, drog til Gilead, inntok landet og drev bort amorittene som bodde der.
40
Og Moses gav Makir, sønn av Manasse, Gilead-landet, og han bosatte seg der.
41
Ja'ir, sønn av Manasse, drog av sted og inntok teltbyene der; og han kalte dem Ja'irs teltbyer.
42
Nobah drog også av sted og inntok Kenat med småbyene omkring. Han kalte byen Nobah, etter seg selv.
← Chapter 31
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 33 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36