Hebrews 5

Norwegian ELB

← Chapter 4 Jump to: Chapter 6 →

1En vanlig øversteprest er et menneske som har fått i oppdrag å representere andre mennesker for Gud. Han bærer fram gaver og offer til Gud, for at menneskene skal få tilgivelse for syndene sine.

2Han har de samme svakhetene som dem han representerer. Derfor kan han ha medfølelse med dem når de handler galt og ikke forstår det Gud vil.

3Etter som han er svak, må han selv få tilgivelse for syndene sine. Derfor bærer han fram offer til Gud både for folket og seg selv.

4Det å være øversteprest er en stor ære. Det er ikke noe de selv tar på seg. De må bli valgt ut av Gud, akkurat som Aron ble.

5Derfor tok heller ikke Jesus Kristus selv på seg æren å være øversteprest. Nei, han fikk oppgaven av Gud, som sa til ham: ”Du er min Sønn. I dag har jeg blitt din Far.”

6Og på et annet sted i Skriften sier Gud: ”Du er prest for evig, akkurat som Melkisedek.”

7Mens Jesus ennå var her på jorden, ropte og ba han til Gud under tårer om at han måtte få slippe å dø. Likevel var Jesus ydmyk og fulgte Guds vilje. På grunn av sin lydighet ble han seinere vekket opp fra de døde.

8Jesus måtte altså lære seg å være lydig gjennom den lidelsen han fikk, og det til tross for at han var Guds sønn.

9På samme måten ble han en fullkommen øversteprest. For evig og alltid kan han frelse alle som er lydige mot ham.

10Gud så seg ut Jesus til å bli øversteprest, akkurat som Melkisedek.

11Det finnes mye, mye mer vi kunne si om dette. Det virker imidlertid ikke som dere hører etter. Derfor er det vanskelig å få dere til å forstå.

12Dere har vært troende ganske lenge nå og burde kunne undervise andre, men i stedet trenger dere på nytt å bli fulgt opp i de grunnleggende sannhetene i Guds ord. Dere er som nyfødte barn, som bare kan drikke melk. Fast føde klarer dere ikke å ta til dere. Den som fortsatt lever på melk, kan ikke forstå en undervisning om å følge Guds vilje.

14Den faste føden derimot er mat for voksne, for alle som gjennom lang trening har lært seg å skille mellom rett og galt.

← Chapter 4 Jump to: Chapter 6 →