1 Chronicles 29

Norwegian N 78 BM

← Chapter 28 Jump to:

1Siden sa kong David til alle som var kommet sammen: Salomo, sønnen min, den eneste som Gud har utvalgt, er ung og veik, og arbeidet er stort. Dette prektige byggverket skal jo ikke være for mennesker, men for Herren Gud.

2Til huset for min Gud har jeg etter beste evne skaffet til veie gull til det som skal være av gull, sølv til det som skal være av sølv, bronse til det som skal være av bronse, jern til det som skal være av jern, og tre til det som skal være av tre. Jeg har også samlet karneol og steiner til innfatning, turkis og mosaikksteiner, alle slags edle steiner og marmor i mengde.

3Av kjærlighet til min Guds hus vil jeg også gi det jeg selv eier av gull og sølv, til bygningen, foruten alt jeg har samlet til det hellige hus,

4tre tusen talenter gull, gull fra Ofir, og sju tusen talenter renset sølv til å kle veggene i templet med.

5Så blir det gull og sølv til alt som skal være av gull og sølv, til all slags arbeid som kunstnerne skal utføre. Hvem er nå villig til å fylle sine hender med gaver og komme til Herren i dag?

6Da kom de villig med gaver, både lederne for familiene og Israels stammehøvdinger, tusenmannsførerne og hundremannsførerne og de som ledet arbeidet i kongens tjeneste.

7Fem tusen talenter og ti tusen dareiker gull, ti tusen talenter sølv, atten tusen talenter bronse og hundre tusen talenter jern gav de til arbeidet på Guds hus.

8Og de som eide edelstener, gav dem til skatten i Herrens hus, som Jehiel av Gersjon-ætten hadde tilsyn med.

9Folket gledet seg over deres gavmildhet. For helhjertet kom de med sine frivillige gaver til Herren. Også kong David var meget glad for det.

10I nærvær av hele forsamlingen priste David Herren og sa: Lovet være du, Herre, vår ættefar Israels Gud, fra evighet til evighet!

11Herre, din er storheten, makten, herligheten, æren og høyheten, ja alt i himmelen og på jorden. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyet og har alt i din makt.

12Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Alt har du makt til å gjøre stort og sterkt.

13Så takker vi deg nå, vår Gud, og priser ditt herlige navn.

14For hvem er vel jeg, og hva er mitt folk? Skulle vi være i stand til å gi slike frivillige gaver? Nei, alt kommer fra deg; vi gir det vi har fått av deg.

15For ditt ansikt er vi fremmede og gjester som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge og uten håp.

16Herre, vår Gud! All denne rikdommen vi har samlet for å bygge et hus for ditt hellige navn, den kommer fra deg, og alt er ditt.

17Min Gud, jeg vet at du ransaker hjerter og gjerne vil ha oppriktighet. Av oppriktig hjerte og fri vilje har jeg gitt deg alt dette. Og nå har jeg sett med glede at ditt folk som er til stede her, villig gir deg sine gaver.

18Herre, du Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedres Gud! La alltid ditt folk ha slike tanker i hjerte og sinn, og vend deres hjerte til deg!

19Gi min sønn Salomo et helt hjerte, så han holder dine lover og bud og forskrifter, fullfører alt som skal gjøres, og reiser det prektige byggverket som jeg har gjort forberedelser til.

20Siden sa David til alle som var samlet: «Pris Herren deres Gud!» Og hele forsamlingen priste Herren, fedrenes Gud. De knelte og bøyde seg til jorden for Herren og for kongen.

21Neste morgen bar de fram slaktoffer for Herren og ofret brennoffer til ham: tusen okser, tusen værer og tusen lam med drikkofrene som hører til, store mengder slaktoffer for hele Israel.

22Den dagen spiste og drakk de for Herrens ansikt med stor glede. For annen gang gjorde de Salomo, Davids sønn, til konge. De salvet ham til fyrste for Herren, og Sadok salvet de til prest.

23Salomo satte seg på Herrens trone som konge etter David, sin far, og han hadde lykken med seg. Hele Israel viste lydighet mot ham.

24Alle høvdingene og heltene og alle sønnene til kong David hyllet Salomo som konge.

25Hele Israel ble vitne til at Herren gjorde Salomo stor og mektig og gav ham en kongelig verdighet som ingen konge i Israel før ham hadde hatt.

26David, Isais sønn, hadde vært konge over hele Israel.

27Hans regjeringstid var førti år. Sju år regjerte han i Hebron og trettitre år i Jerusalem.

28Han døde i høy alder og hadde nådd sitt mål både i alder, rikdom og ære. Sønnen Salomo ble konge etter ham.

29Det som er å fortelle om kong David fra først til sist, det er skrevet opp i seeren Samuels krønike, i profeten Natans krønike og i seeren Gads krønike.

30Der er det også fortalt om hele hans regjering og hans storverk og om alt det som den gang hendte ham og Israel og alle andre land og riker.

← Chapter 28 Jump to: