Amos 4

Norwegian N 78 BM

← Chapter 3 Jump to: Chapter 5 →

1Hør dette ord, ¬dere Basan-kyr, dere som bor på Samarias fjell! Dere undertrykker ¬småkårsfolk og knuser de fattige. Dere sier til mennene deres: «Kom med vin, ¬så vi får drikke!»

2Herren Gud har sverget ¬ved sin hellighet: Se, dager kommer over dere da dere skal slepes bort ¬med haker og de siste av dere ¬med fiskekroker.

3Gjennom revner i murene ¬skal dere gå ut, den ene etter den andre. Dere skal drives bort ¬til Hermon, lyder ordet fra Herren.

4Kom til Betel og synd, til Gilgal og synd til gagns! Bær slaktoffer fram ¬om morgenen og tiende den tredje dagen!

5La røken av syret brød stige opp som takkoffer, lys ut frivillig offer, ¬gjør det kjent! Slik vil dere jo ha det, ¬Israels sønner, lyder ordet fra Herren Gud.

6Jeg lot dere gå med tom munn i alle deres byer, alle steder lot jeg dere ¬mangle brød. Men dere vendte ikke om ¬til meg, lyder ordet fra Herren.

7Jeg holdt regnet tilbake for dere da det ennå var tre måneder ¬til høsten. Jeg lot det regne over én by, men ikke over en annen. Ett jordstykke fikk regn, et annet fikk ikke og tørket ut.

8Fra to, tre byer ravet de av sted til en og samme by ¬for å drikke vann og fikk ikke slokke tørsten. Men dere vendte ikke om ¬til meg, lyder ordet fra Herren.

9Jeg slo dere med kornbrann ¬og rust, jeg tørket ut hagene ¬og vingårdene deres, og gresshopper ¬åt opp fikentrær ¬og oliventrær. Men dere vendte ikke om ¬til meg, lyder ordet fra Herren.

10Jeg sendte pest blant dere ¬som i Egypt. Jeg drepte deres unge menn ¬med sverd, og hestene gav jeg til hærfang. Jeg lot stanken fra krigsleiren stige opp i nesen på dere. Men dere vendte ikke om ¬til meg, lyder ordet fra Herren.

11Jeg sendte dere ødeleggelser som da Gud la Sodoma ¬og Gomorra i grus; dere var som en brann, ¬revet ut av ilden. Men dere vendte ikke om ¬til meg, lyder ordet fra Herren.

12Derfor, Israel, vil jeg gjøre slik med deg. Og fordi jeg vil handle slik, så gjør deg klar, Israel, til å møte din Gud!

13Se, han som former fjellene og skaper vinden, han som lar mennesket vite hvilke tanker han har, han som gjør morgenrøden ¬til mørke og farer fram ¬over jordens høyder – Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn.

← Chapter 3 Jump to: Chapter 5 →