Ezra 10

Norwegian N 78 BM

← Chapter 9 Jump to:

1Mens Esra lå gråtende foran Guds hus og bad og bekjente folkets synd, samlet det seg rundt ham en stor mengde israelitter, menn, kvinner og barn, og folket gråt sårt.

2Sjekanja, sønn av Jehiel, som tilhørte Elam-ætten, tok da til orde og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt oss koner blant den fremmede befolkningen her i landet. Likevel er det ennå håp for Israel.

3La oss nå gi Gud det høytidelige løfte at vi skal sende fra oss alle disse konene og barna deres. Dette er det råd vi har fått fra Herren og fra de menn som frykter Guds bud. La oss gå fram etter loven!

4Stå opp, for det er din sak å ordne dette, men vi skal stå sammen med deg. Vær ved godt mot og gå til verket!»

5Da reiste Esra seg og lot de øverste prestene og levittene og høvdingene for hele Israel avlegge ed på at de skulle gjøre det som var sagt; og de sverget på det.

6Esra forlot deretter plassen foran Herrens hus og gikk inn i det rommet som tilhørte Johanan, sønn av Eljasjib. Der ble han natten over uten å smake mat eller drikke; for han sørget over troløsheten blant de hjemkomne.

7Så ble det gitt melding til alle som var kommet hjem til Judea og Jerusalem, at de skulle samle seg i Jerusalem.

8Høvdingene og de eldste hadde bestemt at den som ikke kom innen tre dager, skulle få all sin eiendom bannlyst og selv bli utelukket fra menigheten av de hjemkomne.

9Alle mennene fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem i løpet av tre dager. Den tjuende dagen i den niende måneden satt hele folket på plassen foran Guds hus, og de skalv både på grunn av denne saken og fordi det regnet.

10Presten Esra reiste seg og sa: «Dere har vært troløse og tatt dere fremmede kvinner til koner; slik har dere gjort Israels skyld stor.

11Bekjenn nå deres synd for Herren, deres fedres Gud, og gjør som han vil. Skill dere fra den fremmede befolkning her i landet og fra de fremmede kvinnene.»

12Alt folket som var samlet, svarte da med høy røst: «Ja, det er vår plikt å gjøre som du sier.

13Men folket er tallrikt, og det er regntid; vi er ikke i stand til å stå her ute lenger. Dette er ikke gjort på en dag eller to, for vi er mange som har syndet i denne sak.

14La derfor høvdingene opptre på vegne av hele folket. Så kan alle som bor i byene og har tatt fremmede kvinner til koner, møte fram til fastsatte tider. De skal komme sammen med de eldste og dommerne fra hver by for å avverge vår Guds vrede, som er over oss på grunn av det vi har gjort.»

15Bare Jonatan, sønn av Asael, og Jakseja, sønn av Tikva, satte seg imot dette, og Mesjullam og levitten Sjabbetai støttet dem.

16Men de hjemkomne gjorde som det var sagt. Presten Esra valgte ut noen menn som var høvdinger for hver sin ætt, og alle ble nevnt ved navn. De kom sammen den første dagen i den tiende måneden og begynte granskingen.

17Den første dagen i den første måneden var de ferdige med å gjennomgå saken til alle de menn som hadde giftet seg med fremmede kvinner.

18De fant at disse prestesønnene hadde giftet seg med fremmede kvinner: Ma’aseja, Elieser, Jarib og Gedalja, sønner og brødre til Josva, sønn av Josadak.

19De lovte med håndslag at de skulle sende fra seg sine koner og bar fram en vær som skyldoffer.

20Av Immer-ætten Hanani og Sebadja;

21av Harim-ætten Ma’aseja, Elia, Sjemaja, Jehiel og Ussia;

22av Pasjkur-ætten Eljoenai, Ma’aseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa.

23Av levittene: Josabad, Sjimi, Kelaja, som også kalles Kelita, Petakja, Juda og Elieser.

24Av sangerne: Eljasjib, og av portvaktene: Sjallum, Telem og Uri.

25Av de andre israelittene: Av Parosj-ætten Ramja, Jissia, Malkia, Mijjamin, Elasar, Malkia og Benaja;

26av Elam-ætten Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia;

27av Sattu-ætten Eljoenai, Eljasjib, Mattanja, Jeremot, Sabad og Asisa;

28av Bebai-ætten Johanan, Hananja, Sabbai og Atlai;

29av Bani-ætten Mesjullam, Malluk, Adaja, Jasjub, Sjeal og Jeremot;

30av Pakat-Moab-ætten Adna, Kelal, Benaja, Ma’aseja, Mattanja, Besalel, Binnui og Manasse;

31av Harim-ætten Elieser, Jisjia, Malkia, Sjemaja, Simeon,

32Benjamin, Malluk og Sjemarja;

33av Hasjum-ætten Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse og Sjimi;

34av Bani-ætten Ma’adai, Amram, U’el,

35Benaja, Bedja, Keluhu,

36Vanja, Meremot, Eljasjib,

37Mattanja, Mattenai og Ja’asai;

38av Binnui-ætten Sjimi,

39Sjelemja, Natan, Adaja,

40Maknadbai, Sjasjai, Sjarai,

41Asarel, Sjelemja, Sjemarja,

42Sjallum, Amarja og Josef;

43av Nebo-ætten Je’iel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddai, Joel og Benaja.

44Alle disse hadde giftet seg med fremmede kvinner, men nå sendte de fra seg både konene og barna.

← Chapter 9 Jump to: