bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian N 78 BM
/
Genesis 32
Genesis 32
Norwegian N 78 BM
← Chapter 31
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 33 →
1
Jakob drog sin egen vei. Da kom Guds engler imot ham.
2
Med det samme Jakob fikk øye på dem, sa han: «Her er Guds leir.» Og han kalte stedet Mahanajim.
3
Jakob sendte folk foran seg til Se’ir-landet, til Edoms-marken, med bud til sin bror Esau.
4
Han bød dem: «Dere skal si til Esau, min herre: Så sier Jakob, din tjener: Jeg har holdt til hos Laban og har vært der helt til nå.
5
Jeg har fått okser, esler og småfe, treller og trellkvinner. Nå sender jeg bud om dette til deg, min herre, i håp om å vinne din godvilje.»
6
Budene kom tilbake til Jakob og meldte: «Vi møtte Esau, din bror; men nå kommer han imot deg med fire hundre mann.»
7
Da ble Jakob livende redd. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene i to flokker.
8
For han tenkte: «Om Esau kommer over den ene flokken og slår den, kan den flokken som er igjen, slippe unna.»
9
Så bad Jakob: «Du min far Abrahams Gud, du min far Isaks Gud! Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og ditt folk, så skal jeg gjøre vel imot deg!
10
Jeg er ikke verd all den miskunn og trofasthet som du har vist mot din tjener. For med stav i hånd gikk jeg over Jordan, og alt det jeg har, er delt i to flokker.
11
Fri meg nå fra Esau, min bror! For jeg er redd han skal komme og slå i hjel meg og mine, både mor og barn.
12
Du har jo selv sagt at du alltid vil gjøre vel mot meg, og la min ætt bli som havets sand, som ingen kan telle.»
13
Og han ble der den natten. Så tok han ut av alt det han eide, en gave til sin bror Esau:
14
200 geiter og 20 bukker, 200 sauer og 20 værer,
15
30 melkekameler med foler, 40 kuer og 10 okser, 20 eselhopper og 10 esler.
16
Han sendte trellene sine av sted med dyrene, hver flokk for seg, og sa: «Dra foran meg, og la det være et godt stykke mellom hver flokk!»
17
Så bød han den første trellen: «Når min bror Esau møter deg og spør hvem du tilhører, hvor du skal hen, og hvem som eier den flokken du driver,
18
da skal du si: Den tilhører din tjener Jakob; det er en gave han sender til deg, min herre Esau. Og snart kommer han selv etter.»
19
Også den andre og den tredje trellen og alle de andre som fulgte med flokkene, bød han å si det samme til Esau når de møtte ham:
20
«Dere skal si: Snart kommer også din tjener Jakob etter.» For han tenkte: «Jeg vil gjøre ham forsonlig stemt med den gaven jeg sender foran meg. Siden vil jeg tre fram for ham; kanskje han da tar vennlig imot meg.»
21
Trellene drog i forveien med gaven. Men selv ble Jakob i leiren den natten.
22
Samme natten stod han opp, tok de to konene sine, de to trellkvinnene og de elleve sønnene og gikk over vadet ved Jabbok.
23
Han satte dem over elven, og alt det han eide, førte han også over.
24
Jakob var nå alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham, helt til det grydde av dag.
25
Da mannen så at han ikke kunne vinne over Jakob, gav han ham et slag over hoften, så den gikk av ledd mens de kjempet.
26
Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
27
«Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob,» svarte han.
28
Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. For du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»
29
Da bad Jakob: «Kjære, si meg navnet ditt!» Han svarte: «Hvorfor spør du etter navnet mitt?» Så velsignet han ham der.
30
Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.»
31
Med det samme han kom forbi Penuel, rant solen. Og han haltet på grunn av hoften.
32
Derfor er det så den dag i dag at israelittene aldri spiser muskelen over hofteskålen, fordi Jakob fikk et slag på hofteskålen, over hoftemuskelen.
← Chapter 31
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 33 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50