Habakkuk 2

Norwegian N 78 BM

← Chapter 1 Jump to: Chapter 3 →

1Nå vil jeg stå på vakt, stille meg på min post ¬og speide for å se hva han vil tale til meg, hva han vil svare på min klage.

2Da gav Herren meg dette svar: Skriv synet opp, riss det inn på tavler, så folk kan lese det lett!

3For synet venter på sin tid, det jager mot enden ¬og slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert ¬og uteblir ikke.

4Se, frekk og uærlig er han. Men den rettferdige ¬skal leve ved sin tro.

5Rikdommen skal svikte ¬den stolte, han skal ikke nå sitt mål. Som dødsriket ¬spiler han opp sitt gap, umettelig er han som døden. Han soper til seg alle folk og samler folkeslagene til seg.

6Alle disse skal stemme i en nidvise om ham, en sang full av spottord og si: «Ve den som samler ¬det andre eier – hvor lenge? – som soper til seg pantegods!»

7Dine kravsmenn ¬reiser seg brått, de som vil presse deg, våkner. Da skal du bli deres bytte

8fordi du har plyndret ¬mange folk. Alle andre folk skal plyndre deg fordi du tok menneskers blod, gjorde vold mot landet, mot byen og alle som bor der.

9Ve den som samler urett vinning i sitt hus fordi han vil legge sitt rede høyt og berge seg fra ulykkens hånd!

10Du har lagt planer ¬til skam for ditt hus og gjort ende på mange folk, du har forbrutt ditt liv.

11For steinen i muren skal rope og bjelken i treverket gi svar.

12Ve den som bygger en by ¬med bloddåd og reiser en borg med urett

13– er ikke dette fra Herren, ¬Allhærs Gud? – så folkeslag må streve for ilden og nasjonene slite for intet.

14For jorden skal fylles med kunnskap ¬om Herrens herlighet, likesom vannet ¬dekker havbunnen.

15Ve den som skjenker sin neste, som blander gift i drikken, ja, gjør ham drukken for å se hans nakne kropp.

16Du blir mett av skam ¬og ikke av ære. Så drikk også du, ¬og rav omkring! Begeret i Herrens høyre hånd skal komme til deg, og din ære skal skjules av skam.

17Ditt voldsverk mot Libanon skal komme over deg selv. Du skal knuses ¬fordi du mishandlet dyr, fordi du utøste ¬menneskers blod og gjorde vold mot landet, mot byen og alle som bor der.

18Hva gagner et gudebilde selv om det er skåret ¬av en mester? Hva gagner et støpt bilde som gir falske svar, om enn mesteren stoler ¬på sitt verk, de stumme gudene ¬han har laget?

19Ve den som sier til stokken: ¬«Våkn opp!» – til en målløs stein: ¬«Stå opp!» Skulle den gi rettledning? Visst er den kledd i gull og sølv, men ånd er det ikke i den.

20Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for ham, all jorden!

← Chapter 1 Jump to: Chapter 3 →