bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian N 78 BM
/
Isaiah 65
Isaiah 65
Norwegian N 78 BM
← Chapter 64
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 66 →
1
Jeg hadde svar for dem ¬som ikke spurte, jeg var å finne for dem ¬som ikke søkte meg. Til et folk ¬som ikke påkalte meg, sa jeg: «Her er jeg! Her er jeg!»
2
Hele dagen rakte jeg hendene ut til et trassig folk, som vandret på onde veier og fulgte sine egne tanker.
3
Folket egger meg stadig ¬til harme like opp i ansiktet på meg. De bærer fram slaktoffer ¬i hagene, og tenner offerild på teglstein.
4
De holder til i gravene og tilbringer natten i huler. De spiser svinekjøtt, har urent sodd i skålene sine
5
og sier: «Hold deg unna, rør meg ikke, ¬jeg er hellig for deg!» Dette får min vrede til å ryke, den flammer som ild ¬hele dagen.
6
Se, hos meg er det skrevet opp: Jeg vil ikke tie ¬før jeg har gjort gjengjeld. Jeg vil gi dem igjen ¬midt opp i fanget,
7
både for deres og fedrenes ¬synder, sier Herren. De tente offerild på fjellene ¬og vanæret meg på haugene. Så måler jeg opp i fanget ¬på dem lønnen for det de før har gjort.
8
Så sier Herren: Når det finnes saft i druene, sier en: «Ødelegg dem ikke, for det er velsignelse i dem.» Likedan gjør jeg ¬med mine tjenere; jeg vil ikke ødelegge dem alle.
9
Av Jakob lar jeg en ætt gå fram, av Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte ¬skal ta landet i eie, og der skal mine tjenere bo.
10
Saron skal bli til beite for sauer og Akor-dalen til hvileplass ¬for storfe, for dem av mitt folk ¬som søker meg.
11
Men dere som har gått bort ¬fra Herren og glemt mitt hellige fjell, som dekker offerbord for Gad og skjenker krydret vin ¬for Meni,
12
jeg overgir dere til sverdet, alle må dere bøye kne ¬for å slaktes. For dere svarte ikke ¬når jeg ropte, og hørte ikke når jeg talte, men gjorde det som var ondt ¬i mine øyne, og valgte det ¬som mishaget meg.
13
Derfor, så sier Herren vår Gud: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere,
14
mine tjenere skal juble ¬av hjertens lyst, men dere skal skrike ¬av hjertesorg og jamre i fortvilelse.
15
Det navn dere etterlater dere, skal mine utvalgte bruke som et forbannelsesord: «Måtte Herren vår Gud ¬la deg dø som dem!» Men mine tjenere skal nevnes med et annet navn.
16
Den som søker velsignelse ¬her i landet, skal velsigne seg ¬ved den trofaste Gud, og den som avlegger ed ¬her i landet, skal sverge ¬ved den trofaste Gud. For nå ¬er fortidens trengsler glemt, ja, skjult for mine øyne.
17
Se, jeg skaper ¬en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer.
18
Ja, gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper! For jeg skaper Jerusalem ¬om til en jublende by, og de som bor der, vil jeg gjøre til et lykkelig folk.
19
Jeg vil fryde meg ¬over Jerusalem og glede meg over mitt folk. Aldri mer skal det høres gråt eller klageskrik i byen.
20
Der skal det ikke lenger ¬finnes barn som lever bare noen dager, eller gamle som ikke når ¬sine dagers fulle mål. Ung er den som dør ¬hundre år gammel, den som ikke blir hundre, ¬må være forbannet.
21
De skal bygge hus ¬som de selv får bo i, plante vingårder ¬og spise frukten selv.
22
De skal ikke bygge ¬så andre får bo, og ikke plante så andre ¬får spise. De som hører til mitt folk, skal bli like gamle som trærne; de som jeg har utvalgt, skal få nyte frukten ¬av sitt arbeid.
23
De skal ikke streve ¬til ingen nytte og ikke føde barn ¬som brått må dø. For de er en ætt, ¬velsignet av Herren, de får ha sine etterkommere ¬hos seg.
24
Før de roper, skal jeg svare, ennå mens de taler, vil jeg høre.
25
Ulven og lammet ¬skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, men slangen skal ha mold ¬til mat. Ingen skal skade ¬eller ødelegge noe på hele mitt hellige fjell, ¬sier Herren.
← Chapter 64
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 66 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66