Jeremiah 52

Norwegian N 78 BM

← Chapter 51 Jump to:

1Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor hette Hamutal. Hun var datter av Jeremia fra Libna.

2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som Jojakim hadde gjort.

3Fordi Herren var vred på Jerusalem og Juda, gikk det som det gjorde, og til sist kastet han dem bort fra sitt åsyn. Sidkia rev seg løs fra babylonerkongen.

4I hans niende regjeringsår, den tiende dagen i den tiende måneden, kom babylonerkongen Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde en voll rundt omkring den.

5De holdt den kringsatt til kong Sidkias ellevte regjeringsår.

6Den niende dagen i den fjerde måneden det året, da hungersnøden i byen var som verst, og folk i landet ikke hadde mer mat,

7brøt fienden inn i byen. Alle krigsfolkene flyktet og forlot byen om natten, enda kaldeerne lå rundt omkring den. De drog gjennom porten mellom de to murene, like ved kongens hage, og tok veien mot Jordan-dalen.

8Men kaldeernes hær satte etter kong Sidkia og nådde ham igjen på slettene ved Jeriko. Da hadde hele hæren flyktet fra ham og var spredt.

9De grep kongen og førte ham opp til Ribla i Hamat-landet, til babylonerkongen, som avsa dom over ham.

10Babylonerkongen henrettet Sidkias sønner mens faren så på. Alle de ledende menn i Juda drepte han også der i Ribla.

11Så lot han Sidkia blinde, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babylonia. Der ble han holdt fengslet til sin dødsdag.

12Den tiende dagen i den femte måneden – det var i babylonerkongen Nebukadnesars nittende regjeringsår – kom Nebusaradan til Jerusalem. Han var sjef for livvakten, en fremstående tjenestemann hos babylonerkongen.

13Nebusaradan brente opp Herrens hus og kongens slott og alle de andre husene i Jerusalem som tilhørte stormennene.

14Og murene rundt Jerusalem ble revet ned av kaldeerhæren som livvaktsjefen hadde med seg.

15Livvaktsjefen Nebusaradan bortførte noen fra de lavere lag i folket og resten av befolkningen som var igjen i byen, overløperne som var gått over til babylonerkongen, og de siste av håndverkerne.

16Bare en del av småkårsfolket i landet lot han bli tilbake for å arbeide i vingårdene og på åkrene.

17Kaldeerne slo i stykker bronsesøylene foran Herrens hus, understellene for offerkjeler og bronsehavet som stod der. All bronsen førte de til Babylonia.

18De tok også askefatene, ildskuffene og lysesaksene, offerskålene, røkelseskarene og alle de andre bronsekarene som hadde vært brukt i gudstjenesten.

19Livvaktsjefen tok også med seg alt som var av gull og sølv: bollene og glopannene, offerskålene og askefatene, lysestakene, røkelseskarene og drikkofferskålene.

20Alle de gjenstandene som kong Salomo hadde laget til Herrens hus, de to søylene, havet og de tolv oksene av bronse som var under det, og understellene, inneholdt så mye bronse at det ikke kunne veies.

21Hver søyle var atten alen høy og tolv alen i omkrets. De var fire fingrer tykke og hule.

22Begge hadde et søylehode av bronse, og hvert søylehode var fem alen høyt. Rundt omkring på det var flettverk og granatepler, alt sammen av bronse. Slik var begge søylene.

23Nittiseks granatepler hang fritt; i alt var det hundre granatepler omkring på flettverket.

24Sjefen for livvakten tok med seg overpresten Seraja, andrepresten Sefanja og de tre dørvokterne.

25Fra byen tok han en hoffmann som hadde tilsyn med stridsmennene, sju av kongens fremstående tjenestemenn som ennå var i byen, dessuten hærførerens skriver, som skrev ut folk i landet til krigstjeneste, og seksti mann av det menige folk som fantes i byen.

26Disse tok livvaktsjefen Nebusaradan med seg. Han førte dem til babylonerkongen i Ribla,

27og babylonerkongen slo dem i hjel i Ribla i Hamat-landet. Slik ble folket i Juda bortført fra sin jord.

28Dette er tallet på dem som Nebukadnesar bortførte: i det sjuende regjeringsåret 3 023 fra Juda

29og i det attende året 832 fra Jerusalem.

30I Nebukadnesars tjuetredje år bortførte så livvaktsjefen Nebusaradan 745 judeere. I alt var det 4 600 personer.

31I det trettisjuende året etter at Juda-kongen Jojakin var bortført, den tjuefemte dagen i den tolvte måneden, hendte det at babylonerkongen Evilmerodak – samme året som han ble konge – benådet kong Jojakin og tok ham ut av fengslet.

32Han viste ham vennlighet og gav ham plass høyere oppe enn de andre kongene som var hos ham i Babylon.

33Jojakin fikk ta av seg fangedrakten, og siden spiste han stadig ved kongens bord, så lenge han levde.

34Og det han trengte til livsopphold, fikk han regelmessig av babylonerkongen, dag for dag så lenge han levde, helt til sin død.

← Chapter 51 Jump to: