bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1930 (Det Norsk Bibelselskap 1930)
/
Proverbs 7
Proverbs 7
Norwegian 1930 (Det Norsk Bibelselskap 1930)
← Chapter 6
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 8 →
1
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
27
fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.
← Chapter 6
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 8 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31