Matthew 15

Norwegian (Bibelen 2011 Bokmål)

← Chapter 14 Jump to: Chapter 16 →

1Da kom noen fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa:

2«Hvorfor bryter disiplene dine overleveringen fra de gamle? De skyller ikke hendene før de spiser.»

3Han svarte: «Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til deres egen overlevering?

4For Gud sa: ‘ Hedre far og mor ’ og: ‘ Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø ’.

5Men dere lærer: ‘Den som sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en tempelgave,

6han trenger ikke å hedre sin far {{eller mor}}.’ Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til deres egen overlevering.

7Hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa:

8Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg.

9Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer, er menneskebud. »

10Så kalte han folket til seg og sa: «Hør og forstå!

11Det er ikke det som kommer inn i munnen, som gjør mennesket urent. Men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.»

12Da gikk disiplene til ham og sa: «Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte det du sa?»

13Han svarte: «Enhver plante som ikke min himmelske Far har plantet, skal rykkes opp med rot.

14Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde. Og når en blind leder en blind, faller begge i grøfta.»

15Peter tok da til orde og sa: «Forklar denne lignelsen for oss.»

16«Forstår dere ennå ingen ting, dere heller?» sa Jesus.

17«Skjønner dere ikke at alt det som kommer inn i munnen, går ned i magen og forsvinner ut dit det skal?

18Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det gjør mennesket urent.

19For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.

20Dette er det som gjør mennesket urent. Men å spise uten å skylle hendene gjør ikke mennesket urent.»

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon.

22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.»

23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.»

24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.»

25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»

26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.»

27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.»

28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.

29Da Jesus dro derfra, tok han veien langs Galileasjøen, og han gikk opp i fjellet og satte seg der.

30Store folkemengder kom til ham, og de hadde med seg lamme, uføre, blinde, stumme og mange andre. De la dem ned for føttene hans, og han helbredet dem.

31Folk undret seg da de så stumme tale, uføre bli friske, lamme gå og blinde se. Og de lovpriste Israels Gud.

32Jesus kalte disiplene til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne av sted, for de kan bli helt utmattet på veien.»

33Disiplene sa til ham: «Hvordan skal vi skaffe nok brød her i ødemarken til å mette så mye folk?»

34Jesus spurte: «Hvor mange brød har dere?» «Sju», svarte de, «og noen småfisk.»

35Da ba han folket sette seg ned på bakken.

36Så tok han de sju brødene og fiskene, ba takkebønnen, brøt dem og ga til disiplene, og disiplene ga til folket.

37Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp brødstykkene som var til overs, sju fulle kurver.

38De som hadde spist, var fire tusen menn, utenom kvinner og barn.

39Da han hadde latt folket dra av sted, gikk han i båten og kom over til traktene ved Magadan.

← Chapter 14 Jump to: Chapter 16 →

Recommended Reading

Commentary Matthew Commentaries → Devotional Matthew Devotional Guide → Get This Bible Norwegian (Bibelen Bokmål) Study Bible →