Matthew 27

Norwegian (Bibelen 2011 Bokmål)

← Chapter 26 Jump to: Chapter 28 →

1Da det ble morgen, fattet alle overprestene og folkets eldste vedtak om å få Jesus henrettet.

2De bandt ham, førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pilatus.

3Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk med de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste

4og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden.» «Hva angår det oss?» svarte de. «Det blir din sak.»

5Da kastet han pengene inn i tempelet og forlot stedet. Og han gikk bort og hengte seg.

6Overprestene tok sølvpengene, men sa: «Det er ikke tillatt å la dem gå i tempelets kasse, for det er blodpenger.»

7De besluttet å kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for fremmede.

8Derfor blir den åkeren kalt Blodåkeren den dag i dag.

9Slik ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: De tok tretti sølvstykker, den pris han ble verdsatt til, han som Israels barn lot verdsette;

10og de ga dem for pottemakerens åker, slik som Herren påla meg.

11Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus.

12Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord.

13Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt de vitner mot deg?»

14Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, og landshøvdingen var svært forundret.

15Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket ønsket.

16På den tiden hadde de en beryktet fange som het {{Jesus}} Barabbas.

17Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, {{Jesus}} Barabbas eller den Jesus som kalles Messias?»

18For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus.

19Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld.»

20Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og Jesus drept.

21Landshøvdingen tok igjen til orde og sa: «Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri?» De svarte: «Barabbas!»

22«Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?» spurte Pilatus. Alle som en ropte: «Han skal korsfestes!»

23Han spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!»

24Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.»

25Og hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn.»

26Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet.

27Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham.

28De kledde av ham og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham,

29flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!»

30Og de spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet.

31Da de hadde hånt ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham.

32På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset hans.

33Da de kom til et sted som heter Golgata — det betyr Hodeskallen —

34ga de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke.

35Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem.

36Siden ble de sittende der og holde vakt over ham.

37Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.»

38Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side.

39De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham:

40«Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!»

41På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. De sa:

42«Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham!

43Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. Han har jo sagt: ‘Jeg er Guds Sønn.’»

44Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.

45Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time.

46Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni? » Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? »

47Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.»

48Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke.

49Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.»

50Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.

51Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker.

52Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp.

53Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange.

54Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»

55Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham.

56Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.

57Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus.

58Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert.

59Josef tok Jesu kropp, svøpte den i et rent linklede

60og la den i en ny grav, som var hugget ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk.

61Men Maria Magdalena og den andre Maria var der. De satt rett overfor graven.

62Neste dag, dagen etter forberedelsesdagen, gikk overprestene og fariseerne sammen til Pilatus

63og sa: «Herre, vi er kommet til å tenke på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: ‘Etter tre dager blir jeg reist opp.’

64Gi derfor ordre om at graven blir godt sikret til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han er stått opp fra de døde. Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det første.»

65Pilatus svarte: «Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best.»

66Da gikk de av sted og sikret graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap.

← Chapter 26 Jump to: Chapter 28 →

Recommended Reading

Commentary Matthew Commentaries → Devotional Matthew Devotional Guide → Get This Bible Norwegian (Bibelen Bokmål) Study Bible →