Proverbs 14

Norwegian (Bibelen 2011 Bokmål)

← Chapter 13 Jump to: Chapter 15 →

1Den vise kvinnen bygger sitt hus, den dumme river det ned med egne hender.

2Den som går rett fram, frykter HERREN, den som går krokveier, forakter ham.

3I den dummes munn skyter hovmod fram, men for de vise er leppene et vern.

4Uten okser er krybben tom, men med sterke stuter følger stor avling.

5Et troverdig vitne lyver ikke, men falske vitner farer med løgn.

6En spotter søker visdom, men finner den ikke, for den kloke er det lett å få kunnskap.

7Hold deg borte fra dåren, du får ikke kunnskap fra leppene hans.

8Den klokes visdom er å kjenne sin vei, dårers dumhet er å narre seg selv.

9Den dumme taler hånlig om skyld, blant de rettskafne rår velvilje.

10Hjertet kjenner sin egen sorg, ingen fremmed er med det i gleden.

11De urettferdiges hus blir lagt øde, men det blomstrer i de rettskafnes telt.

12En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden.

13Selv når en ler, kan hjertet lide og gleden ende med sorg.

14Den troløse blir mett av sin egen ferd og den gode av sine gjerninger.

15Den troskyldige tror alt som blir sagt, den kløktige gir akt på sine skritt.

16Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det, dåren er overmodig og selvsikker.

17Den som er bråsint, gjør dumme ting, den som legger onde planer, blir hatet.

18De troskyldiges lodd er dumhet, de kløktige blir kronet med kunnskap.

19De onde må bøye seg for de gode og de urettferdige ved de rettferdiges porter.

20Selv av sin neste blir den fattige hatet, mange er de som elsker den rike.

21Synd gjør den som forakter sin neste, salig er den som viser medynk med de fattige.

22De som tenker ut ondt, farer alltid vill, de som har godt i sinne, møter godhet og troskap.

23Alt strev fører vinning med seg, tomt snakk gir bare tap.

24Rikdom er de vises krone, dårenes dumhet er og blir dumhet.

25Et sannferdig vitne berger liv, den som farer med løgn, er en sviker.

26Å frykte HERREN er et sikkert vern, der kan også barna søke tilflukt.

27Å frykte HERREN er en kilde til liv slik at en vender seg bort fra dødens snarer.

28Å ha mye folk er til heder for kongen, mangel på folk blir fyrstens fall.

29Den som er sen til vrede, har stor innsikt, den bråsinte viser hvor dum han er.

30Et friskt hjerte gir kroppen liv, sjalusi er som verk i knoklene.

31Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper den fattige, gir Gud ære.

32Den urettferdige felles av sin egen ondskap, selv i døden finner den rettferdige tilflukt.

33I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned, men blant dårer er hun ukjent.

34Rettferdighet løfter et folkeslag, men synd er en skam for folkene.

35En forstandig tjener vinner kongens velvilje, en udugelig rammes av hans harme.

← Chapter 13 Jump to: Chapter 15 →