Proverbs 19

Norwegian (Bibelen 2011 Bokmål)

← Chapter 18 Jump to: Chapter 20 →

1Bedre å være fattig og hel i sin ferd enn en dåre med falske lepper.

2Iver uten kunnskap er av det onde, den som har hastverk, trår feil.

3Egen dumhet fører mennesket til fall, men hjertet raser mot HERREN.

4Rikdom skaffer mange venner, men den fattige mister den vennen han har.

5Falske vitner slipper ikke straff, de som farer med løgn, går ikke fri.

6Mange smisker for storfolk, alle er venner med den som gir gaver.

7Den fattige foraktes av alle sine slektninger, til og med vennene hans holder seg borte. Han vil vinne dem med ord, men de kommer ikke.

8Den som skaffer seg innsikt, har livet kjært, den som tar vare på forstand, finner det gode.

9Falske vitner slipper ikke straff, den som farer med løgn, går til grunne.

10Det passer ikke for dåren å leve i overflod, enda mindre for slaven å herske over fyrster.

11Forstand gjør mennesket sen til vrede, det setter sin ære i å bære over med feiltrinn.

12Kongens sinne er som løvens brøl, hans velvilje er som dugg over gresset.

13En tåpelig sønn er en ulykke for sin far; kvinnetrette er som stadig takdrypp.

14Hus og eiendom er arv fra fedrene, en forstandig kone er en gave fra HERREN.

15Latskap dysser i søvn, den som er doven, må sulte.

16Den som tar vare på budet, tar vare på livet, den som ikke bryr seg om hvor han går, må dø.

17Den som hjelper den fattige, låner til HERREN, som vil lønne ham for det han har gjort.

18Vær streng mot din sønn, for det er ennå håp, men bli ikke så ivrig at du tar livet av ham.

19Den som lar harmen ta makten, må bære straffen; vil du berge ham, må du gjøre det igjen og igjen.

20Lytt til råd og ta imot formaning, så blir du vis til slutt.

21Det er mange tanker i menneskehjertet, men det er HERRENS vilje som skjer.

22Troskap er det en ønsker av et menneske; bedre å være fattig enn en løgner.

23Å frykte HERREN gir liv, mett kan en gå til nattens hvile og være trygg for det onde.

24Den late stikker hånden i fatet, men får den ikke opp til munnen engang.

25Slå spotteren, så blir den vettløse klok, vis den forstandige til rette, så får han større innsikt.

26Den som plyndrer sin far, kaster ut sin mor. En slik sønn bringer spott og skam.

27Hold opp med å høre på formaning, min sønn, om du vil vike fra kunnskapens ord!

28Et ondsinnet vitne håner retten, lovløses munn sluker ondskap.

29Straff er fastsatt for spotterne, og pryl for dårenes rygg.

← Chapter 18 Jump to: Chapter 20 →