bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)
/
Job 16
Job 16
Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)
← Chapter 15
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 17 →
1
Da svarte Job og sa:
2
Jeg har hørt nok av dette! Dere er plagsomme trøstere alle sammen!
3
Blir det aldri ende på de tomme ordene? Hva er det som egger deg til å svare?
4
Også jeg kunne tale som dere. Om dere var i mitt sted, kunne jeg sette sammen ord mot dere. Jeg kunne riste på hodet over dere.
5
Jeg kunne styrke dere med min munn, og mine leppers medynk kunne gi dere lindring.
6
Om jeg taler, stilles ikke min smerte. Og lar jeg det være, hva lindring får jeg ved det?
7
Ja, nå har Gud trettet meg ut. Du har utryddet hele min husstand.
8
Du grep meg fatt - og dette ble et vitne mot meg. Min magerhet sto opp og anklaget meg, like i mitt ansikt vitnet den mot meg.
9
Hans vrede fortærte meg og forfulgte meg. Han skar tenner mot meg. Min motstander ser på meg med skarpe øyne.
10
De spilte opp sin munn mot meg, med hån slo de meg på kinnet. Alle har de slått seg sammen mot meg.
11
Gud gir meg i urettferdige menns vold og styrter meg i ugudelige menneskers hender.
12
Jeg levde i ro, da ristet han meg. Han grep meg i nakken og brøt meg i stykker. Han satte meg opp som skyteskive.
13
Hans skyttere omringet meg. Han kløvde nyrene mine uten barmhjertighet, han øste ut min galle på jorden.
14
Han rev flenge på flenge i meg, han stormet mot meg som en kriger.
15
Jeg har sydd sekk om kroppen, og stukket mitt horn i støvet.
16
Mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øyelokk ligger det dødsskygge.
17
Og enda er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
18
Å jord, dekk ikke mitt blod! Måtte det ikke være noe sted hvor mitt skrik stanser!
19
Se, også nå har jeg mitt vitne i himmelen, i det høye er det en som taler min sak.
20
Min talsmann er min venn. Med gråt ser mitt øye mot Gud,
21
og han taler menneskets sak for Gud, slik en mann ber for sin neste.
22
For om få år skal jeg vandre den veien som ikke fører tilbake.
← Chapter 15
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 17 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42