bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)
/
Proverbs 7
Proverbs 7
Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)
← Chapter 6
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 8 →
1
Min sønn, ta vare på mine ord og oppbevar mine bud hos deg!
2
Ta vare på mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øyesten!
3
Bind dem fast til dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4
Si til visdommen: Du er min søster! Kall forstanden din venninne,
5
for at de må bevare deg fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6
For jeg så en gang ut av vinduet i mitt hus, gjennom gitteret så jeg ned.
7
Mens jeg betraktet de uerfarne, la jeg merke til blant ungdommen en uforstandig gutt.
8
Han gikk forbi på gaten ved hennes hjørne, og gikk der på veien ved hennes hus -
9
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10
Og se, en kvinne kommer ham i møte, i en horkvinnes klær, med listig hjerte.
11
Vill er hun og kåt. Hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12
Snart er hun på gater, snart på torg. Ved hvert hjørne lurer hun.
13
Hun griper fatt i ham og kysser ham. Med frekt ansikt sier hun til ham:
14
Jeg har fredsofferets kjøtt hjemme hos meg, for i dag har jeg innfridd mine løfter.
15
Derfor gikk jeg ut for å møte deg, jeg gikk for å lete deg opp, og jeg fant deg.
16
Jeg har bredt tepper ut på min seng, fargerike tepper av egyptisk lin.
17
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet til morgenen gryr, fryde oss i elskov!
19
For min mann er ikke hjemme, han er på reise langt herfra.
20
Pengepungen tok han med seg, først ved fullmåne kommer han hjem.
21
Hun fikk lokket ham med sine mange ord, med sine glatte lepper forførte hun ham.
22
Straks følger han henne - lik en okse som går til slakteren - lik dåren som føres bort i fotjern for å tuktes,
23
til pilen kløver hans lever - lik fuglen som haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24
Så hør nå på meg, barn, og akt på min munns ord!
25
La ikke ditt hjerte vende seg til hennes veier, forvill deg ikke inn på hennes stier!
26
For mange som har fått banesår, har hun felt, og tallrike er de hun har slått i hjel.
27
Fra hennes hus går det veier til dødsriket, de fører ned til dødens mørke rom.
← Chapter 6
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 8 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31