bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)
/
Proverbs 8
Proverbs 8
Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)
← Chapter 7
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 9 →
1
Hør, visdommen roper! Forstanden lar sin røst høre!
2
Hun står på toppen av haugene ved veien, der hvor stiene møtes,
3
ved siden av portene, ved inngangen til byen, i inngangen til portene roper hun høyt:
4
Til dere, menn, roper jeg, min røst lyder til menneskenes barn.
5
Lær klokskap, dere enfoldige! Og dere uforstandige, lær forstand!
6
Hør! Om store ting taler jeg. Rettvise ord kommer fra mine lepper.
7
Min tunge taler sannhet: Ugudelighet er avskyelig for mine lepper.
8
Alle min munns ord er rette, det er ikke noe falskt eller vrangt i dem.
9
De er alle likefremme ord for den forstandige, og de er rette for dem som har funnet kunnskap.
10
Ta imot min formaning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11
For visdom er bedre enn perler, ingen skatter kan lignes med den.
12
Jeg, visdommen, bor sammen med klokskap, jeg forstår å finne kloke råd.
13
Å frykte Herren er å hate det onde. Stolthet og overmot, dårlig ferd og en falsk munn hater jeg.
14
Meg tilhører råd og sann innsikt. Jeg er forstand, styrke hører meg til.
15
Ved meg regjerer kongene, og ved meg fastsetter fyrstene det som rett er.
16
Ved meg styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17
Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, skal finne meg.
18
Hos meg er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19
Min frukt er bedre enn gull, ja, det fineste gull. Den vinning jeg gir, er bedre enn det fineste sølv.
20
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier.
21
Derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv, jeg fyller forrådsrommene deres.
22
Herren hadde meg i eie som begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i gammel tid.
23
Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til.
24
Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født - da det ennå ikke var kilder fylt med vann.
25
Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født,
26
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27
Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet,
28
da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder,
29
da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller -
30
da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn.
31
Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32
Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier.
33
Hør på min formaning og bli vise, forakt den ikke!
34
Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper.
35
For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren.
36
Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden.
← Chapter 7
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 9 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31