Acts 4

Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?

← Chapter 3 Jump to: Chapter 5 →

1Og idet de talte til folket, kom prestene og tempelets hærfører og Saddukeerne (den rettferdige) til dem,

2idet de gremmet seg på grunn av at de lærte folket og forkynte i Jesus oppstandelsen, den fra døde;

3og de la hendene på dem og satt de i forvaring til morgenen; for det var kveld allerede.

4Men mange av dem som hørte ordet, trodde, og tallet på mennene ble omkring fem tusen.

5Og det skjedde på morgenen at førerne og eldre og skriftlærde ble brakt sammen til Jerusalem,

6og Annas (ydmyk), ypperstepresten, og Kaifas (som tekkelig) og Johannes og Aleksander (mann forsvareri), og så mange som var yppersteprestelig slekt.

7Og da de hadde plassert dem i midten, spurte de, I hva slags kraft eller hva slags navn gjorde dere dette?

8Da Peter hadde blitt fylt av hellig ånd, sa han til dem, Førere av folket og Israels eldre,

9hvis vi i dag blir gransket over en velgjerning mot et menneske uten styrke, ved hvem denne har blitt reddet,

10la det være kjent for dere alle og hele Israels folk, at i Jesu Salvedes Nasareerens navn, hvem dere korsfestet, hvem gud vekket opp fra døde, i dette navn har denne stått frisk framfor dere.

11Denne er steinen som ble foraktet av dere byggerne, som ble til hjørne-hode.

12Og redningen er ikke i noen andre; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen som har blitt gitt blant mennesker, i hvilket vi må bli reddet.

13Men idet de så Peters og Johannes' fritalenhet, og idet de hadde grepet at de er ulærte mennesker og uvitende, undret de seg, óg de gjenkjente dem at de var med Jesus.

14Men idet de så mennesket plassert med dem, som hadde blitt helbredet, hadde de ingenting å motsi.

15Men da de hadde kommandert dem til gå bort utenfor synedriet, rådførte de seg med hverandre,

16mens de sier, Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For fordi, virkelig, et kjent tegn har blitt gjort gjennom dem, synlig for alle de som bor i Jerusalem, og vi er ikke i stand til å fornekte det;

17men for at det ikke spres mere blant folket, la oss true dem med en trussel til å ikke lenger tale i dette navnet, til noe menneske.

18Og da de hadde kalt dem, påbydde de dem å ikke tale i det hele tatt eller å lære bort i Jesu navn.

19Men idet Peter og Johannes svarte dem, sa de, Om det er rettferdig framfor gud å høre dere mer enn gud, døm dere selv.

20For vi er ikke i stand til å ikke tale hva vi så og hørte.

21Men da de hadde truet dem ytterligere, fraløste de dem, da de hadde funnet ingenting hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, fordi alle herliggjorde gud for det som har skjedd.

22For mennesket ved hvem dette helbredelsens tegn hadde skjedd var mere enn førti år.

23Og da de hadde blitt fraløst, kom de til sine egne, og fortalte hva enn yppersteprestene og de eldre sa til dem.

24Og da de hadde hørt, løftet de opp en enstemmig røst til gud, og sa, Hersker, du gud, som gjorde himmelen og jorden og sjøen og alle ting i dem,

25som sa gjennom din gutts, Davids, munn, Hvorfor raste nasjoner, og hvorfor tenkte folk over tomme ting?

26Jordens konger fremstilte seg, og førerne ble brakt sammen på det samme sted mot Herren og mot hans Salvede.

27For de ble i sannhet brakt sammen mot din hellige gutt, Jesus, hvem du salvet, både Herodes (heroisk) og Pontius (av sjøen) Pilatus (væpnet med en lanse), med nasjoner og Israels folk,

28for å gjøre hva enn hånden din og rådet ditt fastsatte på forhånd til å skje.

29Og nå, Herre, se på truslene deres, og gi slavene dine å tale ordet ditt med all fritalenhet,

30i det du utstrekker hånden din til helbredelse og tegn og under, til å skje gjennom din hellige gutts, Jesu, navn.

31Og da de hadde bedt inntrengende, ble stedet på hvilket de var brakt sammen rystet, og de ble absolutt alle fylt med hellig ånd, og talte guds ord med fritalenhet.

32Og av mengden av dem som trodde var hjertet og sjelen ett, og heller ikke sa én at noe av formuen til ham var hans eget, men absolutt alle ting var alminnelig for dem.

33Og utsendingene gav vitnesbyrdet med stor kraft om herren Jesu oppstandelse, óg stor nåde var over dem alle.

34For det var heller ikke noen manglende blant dem; for så mange som var besittere av områder eller hus, idet de solgte dem, førte prisen av de ting som ble solgt,

35og la dem ved utsendingenes føtter, og ble gitt ut til hver i samsvar med enn noen hadde behov.

36Og Joses (opphøyet) som påkaltes Barnabas (sønn av hvile) av utsendingene, som er, da det er oversatt, trøsts sønn, en Levitt, en Kypriot av slekt,

37idet en mark var hans, da han hadde solgt den, førte han pengen og la den ved utsendingenes føtter.

← Chapter 3 Jump to: Chapter 5 →

Recommended Reading

Commentary Acts Commentaries → Devotional Acts Devotional Guide → Get This Bible Norwegian Brød Nye Testamente ? Study Bible →