2 Chronicles 16

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 15 Jump to: Chapter 17 →

1Da Asa hadde regjert i 36 år, dro Israels kong Basja opp mot Juda og bygde opp Rama, for at ikke noen skulle kunne reise inn eller ut av Juda – Asas kongerike. Da tok Asa sølv og gull ut fra skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og han fikk sendt det til Benhadad, Syrias konge, som bodde i Damaskus. Han sa: «La oss inngå en avtale, slik faren min og faren din hadde en avtale seg i mellom. Se, jeg sender deg sølv og gull. Gå nå og bryt kontakten din med Basja, Israels konge, så han må dra bort fra meg.»

4Benhadad hørte på kong Asa, og han sendte hærstyrkene sine mot byene i Israel. De overtok Ijjon, Dan, Abel-Majim og alle lagerbyene i Naftali. Da Basja hørte dette, sluttet han å bygge på Rama for å stenge Asa og folket hans inne. Så tok kong Asa med seg folket i Juda, og de fjernet steinene og tømmeret i Rama, det som Basja hadde brukt. Med dette bygde han opp Geba og Mispa.

7På den tiden kom profeten Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa: «Fordi du stolte på Syrias konge istedenfor å stole på Herren din Gud, har hæren til Syrias konge sluppet ut av din hånd. Var ikke kusjittene og libyerne en enorm hær med mange vogner og ryttere? Men fordi du den gangen stolte på Herren, lot Han dere vinne over dem. For Herren lar blikket sitt vandre over hele jorden, så Han kan styrke dem som helhjertet holder seg til Ham. Nå har du vært direkte uklok, og derfor skal du fra nå av plages av kriger.» Da ble Asa sint på profeten, og han satte ham i fengsel fordi han var rasende på ham på grunn av det han hadde sagt. Asa undertrykte også andre deler av folket på den tiden.

11Legg merke til at det Asa utrettet i sin regjeringstid, er nedskrevet i boken om kongene i Juda og Israel. I det trettiniende året av regjeringstiden sin, ble Asa syk i bena, og sykdommen hans ble bare mer alvorlig ettersom tiden gikk. Men ikke engang mens han var syk, søkte han Herren, men bare legene. Så døde Asa; han døde etter å ha regjert i 41 år. De begravde ham i hans egen grav, den graven hadde han fått hogd ut til seg selv i Davids by. De la ham på en båre som var fylt av krydder og en salveblanding, og de tente et meget stort bål for ham.

← Chapter 15 Jump to: Chapter 17 →