2 Chronicles 18

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 17 Jump to: Chapter 19 →

1Josjafat fikk rikdommer og stor ære. Han lot sønnen sin gifte seg med Ahabs datter. Noen år etter dro han ned for å besøke Ahab i Samaria. Ahab fikk slaktet store flokker av sauer og okser for ham og for folket som var med ham. Kongen Ahab spurte Josjafat, kongen av Juda: «Vil du dra med meg å kjempe med meg mot Ramot i Gilead?» Ahab overtalte ham til å bli med. Han svarte ham: «Vi er av samme familie nå, og mitt folk er som ditt folk. Vi skal være med deg i striden.» Josjafat sa også til Israels konge: «Jeg ber deg, søk Herren om råd i dag!»

5Da samlet Israels konge sammen 400 profeter, og sa til dem: «Skal vi gå imot Ramot i Gilead for å kjempe mot dem, eller skal jeg la det være?» Da sa de: «Dra opp, for Gud skal vinne over dem.» Men Josjafat sa: «Er det ikke enda en annen Herrens profet her, så vi kan spørre ham?»

7Da svarte Israels konge Josjafat: «Det er enda én mann vi kan spørre Herren om råd. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt om meg, men bare dårlige ting. Det er Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «Kongen må da ikke snakke slik!» Da sa Ahab til en av hoffmennene sine: «Hent straks Mika, Jimlas sønn!»

9Både Israels konge Ahab og Josjafat, kongen av Juda, hadde tatt på seg kappene sine og satt seg på hver sin trone på en treskeplass ved inngangen til porten til Samaria. Alle profetene hadde profetert rett foran dem. Sidkia, Kena’anas sønn, hadde lagd seg horn av jern. Han hadde sagt: «Så sier Herren: ‘Med disse hornene skal du stange syrerne til de er utryddet’.» Alle profetene hadde profetert på samme måten og sagt: «Du skal lykkes, for Herren vil la deg vinne.»

12Ahabs hoffmann, som hadde gått for å hente Mika, sa til Mika: «Se, nå har alle profetene sagt det samme. De har kommet med gode ord for kongen. Jeg ber om at du skal si det samme som dem!» Mika svarte: «Så sant Herren lever, så kommer jeg til å si det min Gud sier. Hva enn Han sier, vil jeg si det videre.»

14Så kom han til kongen som spurte ham: «Mika, skal jeg kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» Han sa: «Dra opp, for dere skal lykkes. Dere skal vinne.» Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge på at du ikke skal fortelle meg noe annet enn det som Herren virkelig viser deg?»

16Da sa han: «Dette viste Herren meg: Jeg så hele Israels folk ligge spredt utover fjellene. De var som en saueflokk uten hyrde. Og Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem dra hjem hver til sitt!’» Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt til meg? Han er alltid negativ!»

18Da sa Mika: «Hør nå hva Herren sa til meg. Jeg så Herren sitte på tronen sin, og alle i hele himmelen var samlet ved Hans høyre og ved Hans venstre side. Så sa Herren: ‘Hvem vil overtale Ahab, Israels konge, så han drar og kjemper ved Ramot i Gilead og blir drept der?’ Dette ble diskutert. Så kom ånden fram og stilte seg foran Herren og sa: ‘Jeg skal overtale ham.’ Herren spurte: ‘Hvordan?’ Han svarte: ‘Jeg skal spre en løgnens ånd i munnen på alle profetene hans.’ Herren sa: ‘Da kommer du til å overtale ham! Gjør det!’ Se, Herren har altså lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Han har sagt at du ikke kommer til å lykkes.»

23Sidkia, Kena’anas sønn, gikk bort og slo Mika på kinnet, og han sa: «På hvilken måte forlot Herrens Ånd meg for å snakke med deg i stedet?» Mika sa: «Sannelig, det skal du få se den dagen du flykter inn i det innerste rommet for å gjemme deg.» Så sa Israels konge: «Ta Mika tilbake til Amon, fyrsten i byen. Si til Joasj, kongens sønn, at denne profeten skal sendes i fengsel. Han skal bare få brød og vann som de andre fangene helt til jeg kommer tilbake fra denne krigen.» Men Mika sa: «Hvis du kommer tilbake, da har ikke Herren talt til meg.» Han sa: «Hør, dere folk, alle sammen!»

28Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead. Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil ta på meg en forkledning og dra ut i krigen, men du skal ha på deg de vanlige klærne dine.» Så tok Israels konge på seg en forkledning, og de dro ut i krigen.

30Syrias konge hadde befalt soldatene om at de ikke skulle angripe noen andre enn Israels konge. Da de så Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge.» Derfor omringet de ham og gikk til angrep. Men Josjafat ropte høyt, og Herren hjalp ham. Gud fikk dem alle til å snu seg fra ham, for de skjønte at han ikke var Israels konge.

33Men en mann spente buen sin og skjøt på måfå. Pilen traff Israels konge i en smal åpning i rustningen hans. Da sa Israels konge til han som kjørte vognen hans: «Snu og kjør meg vekk fra kampsonen, for jeg er såret.» Kampen ble hardere og hardere utover dagen, og Israels konge ble støttet opp i vognen. Han kunne følge kampen mot syrerne helt til kvelden, men da solen gikk ned, døde han.

← Chapter 17 Jump to: Chapter 19 →