Joshua 14

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 13 Jump to: Chapter 15 →

1Dette er de områdene Israels folk fikk av Herren i Kanaans land. Presten Elasar, Josva og lederne for Israels stammer fordelte landområdene. De ni stammene og den halve stammen fikk landområdene ved at det ble kastet lodd om dem. Herren hadde befalt gjennom Moses at det skulle gjøres slik. Moses ga to og en halv stamme landområder på den andre siden av Jordan. Men prestestammen, levittene, hadde han ikke gitt noe land – de fikk bare byer å bo i. Husdyrene fikk beite på fellesarealet og på deres egne eiendommer. Josefs etterkommere utgjorde to stammer, som var etter sønnene Manasse og Efraim. Israels folk fordelte landet slik som Herren hadde befalt Moses.

6Så kom Judas etterkommere fram for Josva i Gilgal. Kaleb, kenisitten Jefunnes sønn, sa til ham: «Du vet hva Herren sa til gudsmannen Moses. Du vet hva Han sa om deg og meg i Kadesj-Barnea. Jeg var 40 år gammel da Herrens tjener, Moses, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å utforske landet. Jeg kom tilbake til ham med den tilbakemeldingen jeg kjente var rett, slik jeg så det. De andre speiderne, derimot, kom med nedslående tilbakemeldinger, og da ble folket motløse. Men jeg fulgte Herren min Gud helt og fullt. Derfor sverget Moses den dagen da han sa: ‘Sannelig, det landet der du setter foten din, skal være ditt og dine etterkommeres til evig tid. Det skal du få fordi du helt og fullt har fulgt Herren min Gud.’

10Og nå har Herren holdt meg i live til jeg er blitt 85 år gammel. 45 år er gått siden Herren sa dette til Moses. Da var Israels folk på vandring i ørkenen. Jeg er fortsatt en like sterk soldat som den dagen da Moses sendte meg ut, og derfor skal du nå gi meg dette fjellet som Herren den gangen sa at jeg skulle få. Den gangen hørte du at anakittene bodde der, og at byene var store og vanskelige å beseire. De bor der fortsatt, men det kan hende at Herren vil være med meg. Kanskje jeg kan være i stand til å drive dem bort, slik at jeg kan få landet, slik Herren har sagt.»

13Og Josva velsignet ham og ga Hebron og dette landområdet til Kaleb, Jefunnes sønn. Det er fortsatt hans etterkommeres land, fordi han helt og fullt fulgte Herren, Israels Gud. Hebron het tidligere Kirjat-Arba, oppkalt etter Arba, som var den største mannen blant anakittene. Nå senket det seg en fred over land og folk.

← Chapter 13 Jump to: Chapter 15 →